Slår alarm om hatkrim

I 2014 ble det i Sverige anmeldt 330 hendelser i kategorien «kristofobiske motiv». Det er en økning på 75 prosent fra året før. Det viser en ny undersøkelse fra Brottsförebyggande rådet (Brå).

– Vi vet ikke om det høye antallet anmeldelser er en ny trend eller en midlertidig økning, sier Carina Djärv, forsker ved Brå, til Kyrkans Tidning.

– Jeg er ikke overrasket, sier Rune Berglund Steen, Leder for Antirasistisk senter.

Trusler

Selv om fremmedfiendtlighet og fiendtlighet mot seksuelle minoriteter fortsatt er de vanligste formene for hatkriminalitet i Sverige, øker også hatkriminaliteten mot religiøse. De siste fem årene har politiet mottatt mer enn tre ganger så mange anmeldelser på hatkrim mot kristne i Sverige.

Om lag 49 prosent av anmeldelsene var knyttet til hærverk på kirker og menighetsbygg. 35 prosent gjaldt trusler og overgrep. Andelen av vold har økt: 8 prosent av anmeldelsene var knyttet til voldelig kriminalitet, viser undersøkelsen.

LES OGSÅ: Slått i ansiktet fordi hun er lesbisk prest

Innvandrere rammes

Den svenske hatkriminaliteten mot kristne rammer i størst grad innvandrerkirkene.

– De ortodokse kirkene har blitt mer sårbare i nyere tid, men det er vanskelig å vite om det handler om kristofobi eller fremmedfrykt generelt, sier Karin Wiborn, generalsekretær i Sveriges kristna råd (SKR), til svenske Dagen.

Rune Berglund Steen er ikke overrasket over at kristne innvandrere rammes.

– Det viser at dette handler om grunnleggende rasisme rettet mot hudfarge, sier han.

Svenske muslimer blir i størst grad rammet i kategorien religiøs hatkriminalitet. 490 anmeldelser havnet i den «islamofobiska» kategorien i 2013.

– Lite innsats

Aftenposten skrev i forrige uke om hatkriminalitet i Norge og at mørketallene store. Avisen viste politiets innbyggerundersøkelse for 2014, hvor 1,4 prosent av de spurte svarte at de er blitt utsatt for hatkriminalitet.

Det betyr at om lag 50.000 personer sier at de er blitt rammet av kriminelle handlinger som er motivert av hat eller fordommer på grunn av deres etnisitet, religion, legning eller funksjonsevne. Samtidig var det bare 223 anmeldelser i fjor.

– Det høres ekstremt ut, men nasjonalt sett er det mer eller mindre ingen innsats mot hatkriminalitet, sier Rune Berglund Steen til Vårt Land.

Han viser til at den eneste skikkelige satsningen per nå finnes i Oslo.

– Det er et rent lokalt initiativ. For et felt som er så alvorlig, er det ikke tilstrekkelig.

LES OGSÅ: Lærerne kurses i å takle hatprat

Hatkrimgruppe

I fjor høst ble landets første hatkrimgruppe etablert. Gruppa blir ledet av politiførstebetjent Monica Lillebakken på Manglerud politistasjon i Oslo. Hittil i år (pr. 27. juli) har Oslo politidistrikt registrert like mange hatkrimsaker som i hele fjor – 69 saker, skriver Aftenposten.

– Hatkrimgruppens hovedmål er å avdekke mørketall og å bygge tillit hos folk, sier Lillebakken til Aftenposten.

Rune Berglund Steen etterlyser et lignende initiativ for hele landet.

– Vi trenger nasjonale hatkrimgrupper som jobber med dette systematisk over hele landet.

Han påpeker at etter 22. juli er fortsatt ikke hatkrim definert som et satsningsområde hos politiet.

– De må definere dette som et område som har prioritet, sier Berglund Steen.

Følg oss på Facebook og Twitter!