Slutt på hijabforbud for lærere

Grunnlovsdomstolen reviderer dermed sin egen dom fra 2003 kraftig. Den fastslo at skoler ikke kunne forby hijab på lærere, men at det bare kunne forbys ved delstatslov. Flere delstater vedtok slike lover.

Denne gangen brakte to ­lærere Nordrhein-Westfahlens forbud for domstolen. Den ene hadde­ fått sparken for å undervise med hijab. Den andre hadde blitt irette­satt for å omgå forbudet ved å bruke parykk.

LES  MER Hijab-forbudet snudde opp ned på livet hennes

LES MER: Tror flere blir lærere

«Kristne og vestlige»

Grunnlovsdomstolen slår ned på ­følgende, ifølge Der Spiegel:

At hijab forbys på lærere, fordi det som religiøst «uttrykk» setter «delstatens nøytralitet» og freden ved skolen i fare. Dommerne mener dette er et kraftig inngrep i de to lærernes trosfrihet, at det berører deres personlige identitet og dermed adgangen til yrket. Dermed berøres også likhetsprinsippet. Dommerne fastslår at bruken må utgjøre en «tilstrekkelig konkret fare» for skole­freden, for å kunne forbys.

En formulering i delstatens skolelov om at «kristne og vestlige dannelses- og kulturverdier­» skal favoriseres. At nonner slik får undervise med ordensdrakt og jøder med kippa, utgjør en grunnlovsstridig forskjells­behandling av religioner, fastslår dommerne.

Facebook og Twitter!

Handler om hijab

Ingen av landets åtte delstatsforbud nevner hijab, men det er i praksis­ ­hijabforbud, forklarer Sven Speer, styreformann i interesseorganisasjonen Forum Offene Religionspolitik (FOR).

Forbudene åpner for religiøse plagg som ikke står i opposisjon til grunnloven. I delstater som Nordrhein-Westfahlens presiseres det hvilke dette gjelder. I delstater som Niedersachsen gjøres ikke en slik presisering, forklarer Speer.

Nå faller førstnevnte forbud mens sistnevnte vil tolkes motsatt av tidligere, ifølge Speer.

Denne gangen havnet saken hos domstolens liberale senat, påpeker han:

– Det vektla religionsfrihet og statens nøytralitet, at den skal legge til rette for at alle livssyn får utfolde seg.

LES MER: Bruker pisk for å skape østerriksk islam

Stat og religion

Dommerne­ forholdt seg til de religions­politiske forholdene og historien i Tyskland, mener professor ­Gerhard Besier.

De hadde hendene bundet, fordi­ Tyskland mangler et «skikkelig skille» mellom staten og de to store kirkene, hevder teologen og historikeren.

Ettersom den protestantiske og den katolske kirken nyter store privilegier og subsidier, kan statens livssynsnøytralitet trekkes i tvil, mener Besier. Religionsfrihet er nedfelt i grunnloven og kan dermed brukes som brekkstang for å kreve likebehandling.

Og slik vil det forbli, ifølge ham. For et skarpt skille mellom stat og religion er umulig i Tyskland. Kirkene er veldig innflytelsesrike.

– Nonner og prester underviser i skolen. Dommerne kunne ikke forby skautet til en religion, men akseptere det for katolikker, sier professoren, som leder programmet for europeiske studier ved Universitetet i Dresden.

LES MER: Fikk politidrømmen knust

Kun ett valg

Denne dynamikken gir i praksis bare ett valg for politikerne i slike spørsmål, ­mener Besier: Å gi andre religioner og livssyn samme privilegier som de to kirkene.

Prosessen er alt i gang, blant annet i skolene. Her er det like umulig med et religionsfag av norsk type, som det er med et skarpt stat/kirke-skille, ifølge ham. For trossamfunnenes rett til å gi sine barn trosopplæring i skolen er nedfelt i grunnloven. Dette har historiske årsaker som går tilbake til Nazi-tiden.

Muslimer har alt fått denne rettigheten, men det er vanskelig å passe islam inn i det tyske stat/religion-systemet, forklarer Besier. For islam har et mangfold av retninger, og disse mangler ­ledere som kan snakke på vegne av dem. Han ser imidlertid tegn til at «muslimske representanter» kan finne sammen.

LES MER: Ønsker religiøse svømmehaller

Religion trumfer likestilling

Hijab-dommen har en skyggeside, mener Besier: Religionsfrihet trumfer likestillingshensyn. Hijaben er et symbol på manglende likestilling, mener han.

Ifølge Besier har Tyskland parallellsamfunn, der kvinners frihet begrenses. Han frykter dommen kan sementere dette, fordi mange tyske foreldre ikke vil la barna sine undervises av en lærer med hijab. De vil bytte skole.

– Vi må lære våre muslimer å leve i overensstemmelse med samfunnets verdier. En viss tilpasning fra deres side må til for å unngå separate samfunn, sier Besier, som synes det hadde vært et godt kompromiss å holde religiøse hodeplagg ute av skolen.

LES MER: Spår flere saker for norske domstoler

Frigjorte kvinner

Juridisk er ikke dommen en avveining mellom religionsfrihet og likestilling, forklarer Sven Speer i FOR:

– Den sier at hijab ikke automatisk er et signal på kvinneundertrykkelse. Jeg mener en kvinne som studerer og vil jobbe er et frigjøringssymbol. Hun gjør alle fordommer til skamme.

Speer tror verken skolebytter eller parallellsamfunn blir følgen av dommen. Tunge demografiske trender peker i retning av økt toleranse blant tyskere flest, ifølge ham:

– Disse lærerne jobber dessuten ofte steder der hijab er normalt. Kun tre av ti muslimske kvinner bruker hijab i Tyskland. Det er 0,83 prosent av befolkningen.

LES MER: - Det blir mer religion og mindre frihet