Slik startet doping-opprullingen

I desember 2014, et drøyt halvår etter OL i Sotsji, går dokumentaren som forteller om organisert, russisk doping i DDR-stil, på tysk TV. Dokumentaren refereres i aviser verden rundt og blir sendt i flere land. David Howman, 
daværende generaldirektør for Verdens antidopingbyrå (Wada), beskriver opplysningene som
sjokkerende og lover at byrået skal undersøke alt.

Direktøren for testlaboratoriet i Moskva, Grigory Rodchenkov, avviser beskyldningene og sier at det ikke stemmer at han har tjent penger på doping. Like ­etter går han av. Rodchenkov sier at han ble tvunget. Redd for sin egen sikkerhet flytter han til Los Angeles med hjelp fra en journalist i USA.

LES OGSÅ: OL er et race mellom ærlighet og doping

Mer doping

I august 2015 blir en ny dokumentar av Hajo Seppelt sendt på tysk TV. Den forteller om et stort omfang av juks på noen av de største friidrettsstevnene i verden. Seppelt har fra en anonym kilde fått tilgang til en database fra friidrettsforbundet, som han sjekker og finner grunn til å tro er ekte. Databasen viser blodprøver tatt ved store konkurranser over flere år. To australske eksperter mener at den eneste måten å forklare en del av blodverdiene på, er doping.

En bit av dokumentaren tar også for seg Kenya, som i London-OL i 2012 tok elleve 
OL-medaljer på mellom- og langdistanseløpene. Dopingkontrollen i Kenya er svak, og mange utøvere har ikke oppgitt hvor de befinner seg, slik Wada krever­ for å kunne teste utenom­ konkurranser. Seppelt forteller­ også om en ung kenyansk småbarnsfar som i 2013 døde under et maratonløp, trolig av blodpropp som kan skyldes feil bruk av hormonet EPO.

LES OGSÅ: Norske idrettshelter blir tildelt medaljer i etterkant fordi andre dopet seg

Sjokkrapport

Wada lager en rapport, og første del blir lagt fram i november 2015. Lederen for granskingsutvalget, Dick ­Pound, sier at den russiske staten må ha støttet eller visst om at dopingprøver ble destruert på laboratoriet i Moskva for å ødelegge beviser. Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) vedtar å utestenge Russland fra all friidrett i 2016, inkludert OL i Rio. Senere i 2015 suspenderer­ Wada det russiske antidopingbyrået, Rusada, for brudd på Wadas regler.

I januar 2016 legger Wada fram andre del av sin rapport. Der kommer det fram at Det ­internasjonale friidrettsforbundet har kjent godt til at det har vært utbredt dopingbruk i russisk friidrett. Tidligere IAAF-president Lamine Diack blir ­beskyldt for å ha hatt som mål å drive utpressing av utøvere som testet positivt, ifølge VGs omtale av rapporten.

LES OGSÅ: Problematisk å bruke gode gjerninger til å bygge image på Facebook, mener bistandsorganisasjon

Direktørens opplysninger

12. mai i år skriver avisen The New York Times artikkelen «Russian Insider Says Staten-Run Doping Fueled Olympic Gold». Der forteller den tidligere laboratoriedirektøren i Moskva Grigori Rodchenkov hvordan han hjalp russiske utøvere til å dope seg og byttet ut positive dopingprøver med rene urinprøver, og hvordan dette foregikk med hjelp av sikkerhetstjenesten FSB og etter ordre fra idrettsministeren i Russland.

19. mai annonserte Wada at byrået ville utnevne en uavhengig gransker til å undersøke opplysningene fra Rodchenkov, og den canadiske jusprofessoren Richard McLaren fikk oppgaven, sammen med et tverrfaglig team. 18. juli la han fram en rapport på 103 sider som konkluderer med at alle opplysningene Rodchenkov har kommet med, stemmer. Programmet for å bytte dopingprøver omfattet det store flertallet av russiske­ utøvere i både sommer- og vinter-OL, og var i funksjon fra slutten av 2011 til august 2015, ifølge rapporten.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Der blir det også påpekt at Yuri Nagornyk hadde en nøkkel­rolle. Han ble utnevnt som ny visesportsminister av Putin i 2010 etter OL i Vancouver, der Russland gjorde det dårlig.