Skoletilbud kan bremse fundamentalisme

Norad har nå bevilget 43 millioner kroner ekstra til Strømmestiftelsens såkalte Speed School-program i de tre afrikanske landene Niger, Mali og Burkina Faso.

– Veldig gledelig, og en stor anerkjennelse av de gode resultatene vi oppnår ved å få titusenvis flere barn inn på skole. Dette er barn som enten har falt ut av skolen, eller som aldri har fått begynt, sier Strømmestiftelsens generalsekretær Tina Storesletten Sødal.

Ekstrabevilgningen fra Norad vil sørge for at ytterligere 15.000 barn får gå på Speed School i femårsperioden 2017–2021.

Utbredt fundamentalisme

I Mali og Burkina Faso er over 60 prosent analfabeter, i Niger rundt 80 prosent. Landene er blant verdens fattigste, og sliter med konflikter, fundamentalisme og ekstreme terrornettverk.

– Utdanning kan demme opp mot fundamentalisme og radikalisering i regionen. Knapt noe er så enkelt som å rekruttere en ung analfabet uten framtidshåp til ekstreme grupper. Utdanning er nøkkelen til å skaffe seg en framtid, og bedre skolegang kan også på sikt bremse bølgen av unge migranter til Europa, sier Sødal.

Jihadister rekrutterte unge

Dani Abdalla som jobber med hurtigskoleprosjektet i Timbuktu i Mali, forteller at da konflikten startet der i 2012, kom Jihadister og rekrutterte ungdommer:

– De som ble rekruttert var unge mennesker uten jobb og uten utdanning. De fikk tilbud om en jobb og et miljø de kunne være en del av, forteller han.

Det som etter hvert er blitt en stor skolesuksess for Strømmestiftelsen, startet i 2004 med lokale partnere og en enkel idé klekket ut av en professor i Mali:

I løpet av ni måneder med konsentrert undervisning, får barn mellom 8 og 12 år som har droppet ut av skolen eller ikke har fått begynne på skole, mulighet til å lære det grunnleggende så de deretter kan starte på vanlig skole.

190.000 elever

Resultatene er solide. Siden oppstarten har nærmere 190.000 barn fått en ny sjanse til utdanning.

Noen av disse er nå kommet så langt at de studerer ved universiteter. 190.000 skoleelever tilsvarer over tre årskull med norske barneskolelever.

Ekstramillionene fra Norad kommer med et par vilkår: Strømmestiftelsen må lage en mer detaljert plan for hvordan flere funksjonshemmede skal få nye godt av tilbudet, og organisasjonen må «bruke sin innflytelse på ministernivå» for økt bruk av lokale språk i de tre landenes formelle skolesystemer.

Dialog med myndighetene

– Vi er allerede i dialog med myndighetene om dette. Vi viser dem hvor gode resultater vi har oppnådd ved først å bruke morsmålet til å lære barna å lese og skrive, før vi går over til å bruke det offisielle språket fransk, sier Tina Storesletten Sødal.

Hun møtte nylig utdanningsministre fra de tre landene, som viste stor interesse for hurtigskoleprosjektet og bruk av morsmål i undervisningen.

Gode resultater

En ekstern evaluering av prosjektet i 2014 konkluderte med svært gode resultater. Nær ni av ti elever fullfører det ni måneder lange programmet. To tredjedeler av dem som fullfører starter deretter på vanlig skole, der de oppnår karakterer nesten på nivå med de øvrige elevene.

Imidlertid faller én av fire ut av skolen igjen i løpet av det første året, noe som er på linje med andre programmer for å få «dropouts» tilbake på skolepulten.

Ekstrabevilgningen fra Norad omfatter i tillegg tilsagn om en million kroner til ekstern evaluering av prosjektet. De rundt 44 millioner kronene kommer på toppen av en allerede omfattende ordinær finansiering, inklusive 100 millioner kroner fra EU og Educate a Child.

Doblet utdanningsbistand

For Solberg-regjeringen er det gull verd med gode utdanningsporsjekter den kan støtte. Regjeringen satser tungt på utdanningsbistand og har doblet satsingen fra 1,7 milliarder kroner i 2013 til 3,4 milliarder kroner i år.

– Er det dermed enkelt å få statlige bistandskroner til gode skoleprosjekter?

– Det er veldig bra at norske myndigheter prioriteter dette, men de er nøye med hva de gir penger til. Vi opplever utdanning til barn i fattige land som veldig effektiv bistand, og la meg legge til at nesten halve Strømmestiftelsens budsjett kommer fra private givere, sier Sødal.

Stor manko internasjonalt

Internasjonalt er det stor mangel på utdanningsbistand. FNs barnefond Unicef advarer om at de hittil bare har mottatt 12 prosent av de pengene de trenger i år for å sende 9,2 millioner barn i kriserammede områder på skole.

Unicef trenger 932 millioner dollar, men har så langt bare fått inn 115 millioner dollar. I krigsherjede land som Syria, Jemen og Den sentralafrikanske republikk er finansieringsgapet på mellom 64 og 78 prosent.

Taper skolegang

Mer enn 25 millioner barn mellom 6 og 15 år får ikke skolegang i konfliktsoner i 22 land. Dermed går hvert femte barn i disse områdene glipp av utdanning, med enorme kostnader for den enkelte og samfunnet.

– Siden 2002 har andelen av den globale bistanden som går til utdanning, sunket fra 13 prosent til 10 prosent, advarte britenes tidligere statsminister Gordon Brown og artisten Shakira Mebarak i et avisinnlegg før G20-møtet sist helg.