‘Skam’ og tro på Roskildefestivalen

I år var Roskildefestivalen vert for arrangementet «TROværdige samtaler», et dialogprosjekt mellom ulike religioner i Danmark.

Prest og pådriver, Regitze Marker, forklarer at prosjektet kom til som et samarbeid mellom forskjellige representantene for de ulike trossamfunnene i Danmark.

- Vi må gjøre noe for å samles, og det er enklere å stifte bekjentskaper når vi har et prosjekt å samle oss rundt. Jeg kontaktet de forskjellige trosretningene i Danmark og spurte om de ville være med, sier hun.

Arrangementet samlet religiøse ledere fra islam, buddhismen, jødedommen og kristendommen. Resultatet ble «TROværdige samtaler», en serie samtaler som skal «vride de vigtigeste eksistentielle temaer ud af TV-serien SKAM», som det blir presentert på facebook-sidene til prosjektet.

LES OGSÅ: Vil gjøre religion synlig i hovedstaden

Religionsdialog gjennom SKAM

Prest i ungdomskirken på Vesterbro, Thomas Nedergaard, forklarer at fokuset på SKAM var naturlig, grunnet TV-seriens suksess, og at den er et av «de heteste temaene i Danmark». Nedergaard mener også at serien er et bra utgangspunkt for å snakke om problemer som unge mennesker møter i livet.

– Det finnes også flere religiøse temaer i tv-serien, og en av karakterene, Sana, er muslim. Dette gjør at SKAM kan brukes som et utgangspunkt for interreligiøse samtaler med unge mennesker på Roskilde, sier han.

Også Regitze Marker trekker frem koblingen mellom SKAM og religion.

– En del av SKAM handler om formidling, noe som vi også kjemper med i våre kirker og moskeer. Det er en kamp om hvordan man skal formidle et religiøst budskap uten å være moraliserende.

LES OGSÅ: Dansk forsker: Ikke gjør som oss

Møter unge mennesker på festival

Nedergaard trekker frem Roskildefestivalen som en arena hvor kirken når unge mennesker. Ungdomspresten viser til at de forskjellige representantene for de ulike trossamfunnene har et unikt utgangspunkt for å snakke om de store spørsmålene i livet.

– Her er det en gruppe av menn og kvinner som har stor kunnskap i å snakke om livet. Kristendommen har 2500 års livserfaring, jødedommen enda lenger, og islam har 1500 år.

Han understreker likevel at de religiøse lederne var klare på at de ikke var der for å rekruttere medlemmer, men å vise frem det religiøse mangfoldet og snakke om livet.

– Det å oppleve at forskjellige religioner samarbeidet på festivalen var noe som gjorde inntrykk på de unge som deltok på Roskilde.

– Opplevde du arrangementet som en suksess?

– Absolutt! Jeg deltok jo bare som prest, men jeg opplevde at folk var positive, svarer ungdomspresten.

De forskjellige trossamfunnene holdt også religiøse seremonier for deltakerne på festivalen.

LES OGSÅ:

Stiller seg positiv til tverreligiøse samtaler

Direktør i avdeling for menighetsutvikling i Den norske kirke, Paul Wirgenes, sier at kirkelige stands på større arrangementer blir gjort innimellom, men at det ofte er bispedømmene eller andre organisasjoner som organiserer dem.

– Sentralt i arrangementet på Roskilde var tverreligiøse samtaler. Et av målene var å vise at religiøse mennesker ikke er forskjellige fra andre. Er dette mulig å få til i Norge, for eksempel på Øya-festivalen?

– Det å lete etter gode steder for lange samtaler er noe vi gjerne gjør. Om vi organiserer det selv, eller møter opp hos andre er ikke viktig, vi skal ikke være redde for å snakke med andre trossamfunn og livssyn.