Nyheter

Skal forske på høyreekstreme

– I mange europeiske land blir langt flere drept av høyreekstreme enn jihadister, sier forsker Tore Bjørgo.

Tore Bjørgo skal lede et nytt senter for forskning på høyreekstremisme ved Universitetet i Oslo.

– Hvorfor trenger vi det nye senteret?

– I Europa har vi to store terror- og voldsutfordringer – en er jihadistisk, den andre høyreekstrem. I mange europeiske land blir langt flere drept av høyreekstreme enn jihadister. Det gjelder også USA etter ellevte september. Forskning på dette har havnet i skyggen av forskning på jihadisme.

Hva er høyreekstremisme egentlig?

– Det er et mangfoldig problem, men noen trekk går igjen. Høyreekstreme ser på mennesker som grunnleggende ulike og har et samfunnsideal der innbyggerne er like. Da blir det lite rom for ulikhet, den blir en trussel mot idealsamfunnet. I tillegg kommer en aksept for at vold er en måte å bekjempe denne ulikheten på. Sist, men ikke minst, ser vi ofte sterke trekk av konspirasjonstenkning.

LES MER: «Milorg 2» skal stanse innvandring

Hemmelig plan

– Hvordan da?

– Det er gjerne en sammensvergelse mellom en ytre fiende og en indre fiende bestående av forrædere som hjelper den ytre. Det kan være en jødisk sammensvergelse, slik som nynazistene igjen lanserer, eller Eurabia-teorien. I sistnevnte finnes det en hemmelig plan mellom arabiske regimer og EU om å hjelpe muslimer med å ta over Europa.

– Dekan Fanny Duckert ved Universitetet i Oslo, som skal være vertskapet for senteret, sier at det uten forskningsbasert kunnskap er fort gjort å velge kortsiktige løsninger som gjør ting verre på sikt. Enig?

– Ja. Ta Brumunddal på 90-tallet. Et ungdomsmiljø sto bak voldelige aksjoner mot pakistanske butikkeiere og flyktninger. Første reaksjon var å snu ryggen til dem og marginalisere dem. Så viste forskning at dette var årsaken til problemet, dermed kunne de justere innsatsen.

LES MER: De er unge, de er hvite, de har problemer

Vil ha mer kunnskap

– Hvor ble det av de forskningsmiljøene?

– Vi hadde veldig sterke forskningsmiljøer på høyreekstrem terror på 90-tallet og litt ut på 2000-tallet. Så forsvant de, fordi den voldelige høyreekstremismen forsvant. Så kom 22. juli ut av det blå.

– Hva vil du ha mer av i norsk politikk?

– Kunnskapsbasert politikk, som gjør bruk av forskning som finnes og som bestiller ny. Det nye senteret er et godt eksempel på det siste.

– Hva er hellig for deg?

Sannhet.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter