– Selvsagt har vi noe å skjule; vårt eget privatliv

Med internett finnes store muligheter til å samle data om deg og meg både for selskaper som vil selge oss noe, og for myndigheter her eller i andre land som vil overvåke og kanskje også bryte seg inn i datasystemene våre. Mange sier at de ikke er så redde for at noen overvåker eller har mulighet til å få god innsikt i livet deres: De har ikke noe å skjule.

– Jeg tror det største problemet er det utsagnet der. Det er en gigantisk misforståelse, sier Dag Slettemeås, forsker ved Statens institutt for forbruksforskning.

Han mener at dette er noe vi kan si fordi vi lever i et fritt land. Hadde vi levd i et totalitært regime, ville verdien av å ha sitt eget privatliv vært mer åpenbar.

– Selvsagt har vi noe å skjule. Vi har vårt eget privatliv. Det er den siste grunnstenen vi har. Det er først når vi har mistet det, at vi innser hvor utrolig viktig det er, sier Slettemeås.

LES MER: Dypt bekymret for datakrig

Bare begynnelsen

At mange tenker at overvåkning er greit og at de ikke har noe å skjule, kan gjøre det lettere å slippe til for den som vil drive overvåking og massiv innsamling av informasjon.

– Det er alltid en grunn til å overvåke et eller annet. Da sklir dette gjerne ut til nye formål. Vi står i en situasjon nå der det kan være viktig å få enda mer fram i debatten hvor viktig eget privatliv er og hva man kan gjøre for å beskytte det. Det er selvsagt ikke lett. Vi er selv storprodusenter av data om oss selv med viten og vilje, sier Slettemeås.

– Mange synes det er spennende med ny teknologi og apper som kan styre strømmen og kjøleskap og mye mer. Bør vi tenke mer kritisk før vi velger datastyrte løsninger?

– Vi er nå i en tidlig fase der dette er nytt og spennende, og vi har lyst til å prøve ut ting. Dette er fortsatt i småskala, men alt som er koblet til nettet, har en mulighet til å bli hacket, sier Slettemeås.

Det gjelder særlig forbrukerprodukter, som ofte ikke har har sikkerhetsprogramvare, og dermed er lett for andre å komme inn på. Innen 1. januar 2019 skal alle norske strømskap være koblet til nettet, kan bli lettere å hacke.

Slettemeås understreker at vi bare ser begynnelsen på store endringer. Det handler ikke bare om at skillet mellom det offentlige og private viskes ut, og ikke bare om store datamengder, men også at data som før ikke kunne brukes til så mye, nå kan settes sammen og analyseres gjennom ett verktøy.

– Alt fra telefonlogger til bilder og tekst, kan kjøres sammen i en felles analyse, sier han.

LES OGSÅ: Mener Snowden kjemper for fred

Gråsoner

Denne uka er Tone Bleie, professor ved Universitetet i Tromsø, en av dem som har prøvd å få mer debatt om myndigheters overvåking ved å arrangere Etterretningskonferansen i Vadsø.

Bleie mener at Norge bør tenke bedre gjennom sin rolle, ellers kan vi bli en del av noe vi ikke har oversikt over.

– Norsk etterretning får som USA-alliert et vell av informasjon og blir sosialisert inn i en verdensanskuelse. USA har mange hundre tusen folk i etterretningssektoren som produserer en enorm mengde informasjon.

Bleie understreker at inne i det sikkerhetspolitiske bildet der etterretning er en av delene, er også store, private etterretningsorganisasjoner.

– På papiret kan det de gjør virke veldig uskyldig og greit. Men bak det opererer de i lovens gråsoner og vel så det. Det er disse gråsonene i det internasjonale systemet vårt nå som systematisk blir brukt der både for politiske og andre formål, sier Bleie.

Hun er bekymret for at de internasjonale spillereglene verden har hatt etter 2. verdenskrig, både humanitært og de konvensjonene som gjelder spilleregler for krig, blir tøyd og dermed uthulet.