Nyheter

Satser tungt på nyplanting

Fra 2011 til 2020 skal Pinse­bevegelsen ha ­plantet 50 nye kirker rundt om i Norge. – Mange nye menigheter mislykkes, sier Fred Håberg i Pinsebevegelsens Lederråd.

BODØ: – I all gründervirksomhet er det en stor risiko for ikke å overleve etter fem år. I Norge har vi sett mange eksempler på menighetsplantinger som det siste tiåret ikke har lykkes over tid, sier Håberg.

Han sitter i Pinsebevegelsens menighetsorgan, som siden 2011 har hatt store, konkrete ambisjoner for pinsevennenes vekst: 50 nye kirker skal plantes rundt om i Norge innen 2020.

– Til nå har vi rundt 30 plantinger på listen. Det inkluderer også menigheter som er overtatt av andre pinsemenigheter.

LES REPORTASJEN FRA BODØ: Blåste nytt liv i bedehuset

De tre K’ene

– Hva må til for å lykkes med menighetsplanting?

– Rapporter, og da særlig fra USA, viser noen fellestrekk som går igjen. For den som starter menighet, er det tre K’er som gjelder: Karakter, kall og kunnskap, sier Håberg, og utdyper:

• Karakter: Menighetsplanteren bør være godt utviklet som menneske og kunne tåle en trøkk.

• Kall: Å plante menighet koster. Med et kall i bunn er det vanskeligere å gi opp.

• Kunnskap: Man trenger å vite hvordan bygge team, kommunisere evangeliet, skape et godt fellesskap, forvalte økonomi og drive misjon.

Kan knekke nakken

For å skape en bærekraftig menighet, spiller også gode sparringspartnere inn, mener Håberg.

– Dersom man står alene er sjansen mindre for å lykkes med menigheten. Man trenger å være tilknyttet ressursmiljøer som kan spørre og følge en opp i for eksempel hvilke mål man har satt seg.

Også åndelige fedre og mødre er nødvendige, tror Håberg.

– En menighetsplanter trenger moralsk og åndelig støtte.

Før en menighet i det hele tatt sparkes i gang, må ledelsen bygge en kjerne som er solid.

– Hvis man er for få i gruppa og for tidlig setter i gang et heavy gudstjenesteprogram, så er det lett at folk knekker nakken.

Tiltrekker seg kristne

– Hvor i landet lykkes menighetsplantingen best?

– I de urbane strøkene, er mitt inntrykk. Forklaringen er enkel: Der er det lettere tilgang til allerede kristne. I de aller fleste sammenhenger er det nettopp dem som utgjør kjernen og tiltrekkes nye menigheter, selv om ledelsens intensjon er at nye kommer til tro, sier Håberg.

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter