Nyheter

Satser på forskning mot høyreekstremisme

Et senter for forskning på høyreekstremisme vil se dagens lys i løpet av året. Men både politikere og forskere frykter satsingen blir for snever.

For få år siden sto en høyreekstremist bak det verste massedrapet i Norge i fredstid. Likevel har forskningen på denne radikale retningen nærmest tørket ut, noe som fikk terrorforskeren Thomas Hegghammer til å rope varsku i november i fjor. Han ble åpenbart hørt av regjeringen, som på nyåret varslet at den vil opprette et eget forskningssenter.

5 millioner kroner er satt av til oppstart av senteret i forslaget til revidert nasjonalbudsjett. Deretter blir det en årlig budsjettpost på 10 millioner kroner, hvis regjeringen får det som den vil.

Nødvendig kunnskap

– Dette er viktig for å kunne beholde og utvikle de forskningsmiljøene vi har på dette området. Kunnskap er helt nødvendig for kunne å bekjempe vold og spredning av ekstremisme, sier Hårek Elvenes (H) som sitter i Stortingets justiskomité.

Selv om senteret i navnet skal forske på høyreekstremisme, mener han det også bør kunne se på andre typer ekstremisme.

– Ekstremisme på høyre- og venstresiden har fellesstrekk, sier Elvenes, som mener det vil være bred støtte til forslaget. Både Venstres Iselin Nybø og Anders Tyvand bekrefter at de slutter opp om satsingen.

– For snevert

Arbeiderpartiets Marianne Aasen mener pengene som settes av er et godt bidrag.

– Men det blir for snevert, mener hun.

Hun ønsker seg heller et større og bredere senter som skal forske på samfunnssikkerhet og beredskap, inkludert ulike former for ekstremisme. Et slikt senter burde ha rundt 30 forskere, mener hun, hvorav noen har spesielt har ansvar for høyreekstremisme.

Aasen påpeker at det er mange som forsker på beslektede temaer i dag, og ramser opp Holocaust-senteret, Nansen-senteret, Rafto-senteret så vel som universiteter og høyskoler. Problemet er at det blir for fragmentert, mener Ap-politikeren.

Det er Forskningsrådet som skal forvalte midlene, og rådet mener senteret skal legges til et fagmiljø som finnes fra før, slik at det spares penger på drift. Pengene rekker til om lag fire heltidsstillinger.

LES OGSÅ: Senker farten om Syria-flyktninger

– Lite ambisiøst

Flere fra fagmiljøene er positive til at det nå omsider satses på forskning på høyreekstreme, men også her møter den foreslåtte organiseringen motbør.

– Norske forskningsmiljøer er relativt små, derfor ville det nok vært bedre å ha et senter som hadde oppmerksomhet på ulike former for ekstremisme, sier Lars Gule ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Hen legger imidlertid til:

– Beløpet er veldig positivt, det demonstrerer en seriøs satsing.

Professor ved Universitetet i Oslo Torkel Brekke skriver på sin side at det hele ikke blir ambisiøst nok, og frykter samtidig at mandatet blir for snevert.

– Et 22. juli-senter må kunne orientere seg bredt, slik mange allerede har påpekt. Det er synd hvis Kunnskapsdepartementet setter for snevre mål og rammer for senteret, sier han.

Ole Petter Ottersen, som er rektor samme sted, mener også at forskningen bør være tverrfaglig

– Senteret bør ikke begrenses til høyreekstremisme, men utvikles til et senter for studier av demokrati, radikalisering og ekstremisme, skrev han i februar.

– Jeg ser ikke bort fra at mandatet senere også kan utvides til å gjelde ekstremisme mer generelt, sier Venstres Iselin Nybø til NTB.

©NTB

Les mer om mer disse temaene:

NTB Nyheter

NTB nyheter

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter