Så var Kirkekomiteen ute

Helt i det stille på sesjonens siste dag – uten tunge politiske protester: Stortinget bestemte at det ikke lenger skal være noen komité med ordet kirke i navnet.

Vedtaket ble gjort samme dag som politikerne talte seg ut av denne fireårsperioden og vedtok revidert nasjonalbudsjett. På dagsorden onsdag sto i tillegg saken «Innstilling fra Stortingets presidentskap om endringer i Stortingets forretningsorden». Inni den var det noen ord som fjernet ordet kirke i et komiténavn.

Fra neste periode skal nemlig saker som handler om kirke-, tros- og livssynssamfunn behandles av Familie- og kulturkomiteen. Saksfeltet flyttes over fra Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Men da er det også over og ut for ordet «kirke» i komiténavnet også.

Kirke i navnet

En oversikt som Odd Harald Kvammen ved Stortingets arkiv har formidlet til Vårt Land, viser at den første Kirke- og undervisningskomiteen ble oppnevnt i 1815-16. Fra midt på 1800-tallet het komiteen kort og godt Kirkekomiteen, før den i 1919 ble til Kirke- og skolekomiteen. Fra da av var altså kirkeansvaret koblet til undervisningsfeltet.

– Rekke av kirkekomiteer har vært uavbrutt helt frem til nå, sier Kvammen.

Fra 1993 og til nå har vi hatt Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Det var «kirke» i navnet til både komité – og minister.

En tid hadde landet Kirke- og kulturminister. Og i rødgrønn regjeringstid hadde kirkeministeren det fulle navnet «Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister».

Ramlet ut

Men det ble brått slutt for fire år siden. Rett etter at Solberg-regjeringen overtok, var overskriften i Vårt Land «'Kirke' kan ramle ut av statsrådstittel».

Da hadde nyutnevnt Kirke- og kulturminister Thorhild Widvey nemlig røpet at det fra nærmeste årsskiftet kanskje var slutt for kirkeministeren – altså statsrådstittel med kirke i navnet.

Slik ble det. Kulturministeren fikk kirkesakene – men ikke kirkenavnet.

For når statskirken var på vei ut, så var det heller ingen grunn til å beholde det man i kjappe presseoverskrifter også kalte kirkeminister. Den norske kirke skulle løsrives – da måtte også styringsnavn reformeres. Det var tverrpolitisk forståelse for endringen.

LES MER: Historisk farvel til kirkeminister

Sp-Vedums protest

Bortsett fra i Senterpartiet:

– At landet fortsatt har en kirkeminister i navnet, betyr svært mye. Den norske kirke er en svært tung kulturbærer, og derfor må rollen løftes fram, sa Trygve Slagsvold Vedum, som da var Sps nestleder, til Vårt Land i 2013.

Men det var ikke store protester fra Senterpartiet heller da Stortinget onsdag tok bort restene av kirke-ordet fra komiténavnet.

Livssynskomité

Det er den såkalte Reglementskomiteen på Stortinget som har forberedt endringen. Presidentskapet sluttet seg enstemmig til, og motargumentene fra partiene var få.

Men med endringen gjennomfører Stortinget i praksis det som noen sentrale politikere i Høyre og Ap jobbet med i forrige periode.

Da tok nemlig Svein Harberg (H) og Marianne Aasen (Ap) initiativ for å få hele livssynsfeltet inn i nettopp Familie- og kulturkomiteen. Etter regjeringsskiftet var dessuten kirkesaker og livssynsfeltet igjen blitt samlet i samme departement.

Poenget var å få samlet livssynssakene i én stortingskomité. Formaliteter stoppet fremstøtet. Fra neste periode blir det i praksis en livssynskomité på Stortinget. Men det er uten livssyn i navnet.