Sa nei til kors, men ja til hijab

– NRK må gjøre rede for retningslinjene sine. Hvorfor kan de nekte nyhetsankere å bære kors, samtidig som de lar andre programledere få bære hijab, spør Line Konstali.

Nå klager hun statskanalen inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) for religiøs diskriminering av ansatte i NRK.

Konstali, som er informasjonsleder i Himalpartner (tidligere Tibetmisjonen), understreker at klagen er sendt inn av henne som privatperson.

Korsnekt-saken

I 2013 vakte NRK oppsikt da kanalen nektet nyhetsanker Siv Kristin Sællmann å bruke et halssmykke med et gullkors på under sending.

Den mye omtalte «korsnekt-saken» ble gjenstand for en større debatt om bruk av religiøse symboler hos journalister. Daværende nyhetsdirektør Per Arne Kalbakk forklarte forbudet med at NRK har klare regler på at nyhetsprogramledere skal være særskilt nøytrale i NRK, fordi de skal fremstå som nøytrale nyhetsformidlere - uavhengig av livssyn.

LDO vurderte det annerledes. Ombudet kom den gangen fram til at NRK bryter diskrimineringsloven gjennom sitt forbud mot religiøse symboler for nyhetsprogramledere.

NRK klaget uttalelsen inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda, som konkluderte med at NRK ikke bryter loven.

Nå mener Line Konstali at NRK ikke er konsekvente på hvilke programledere som får lov til å bruke religiøse symboler på skjermen og hvem som nektes.

– NRK må bestemme seg. Enten må de tillate at programledere får bruke både kors og hijab, eller at ingen får bruke det.

LES OGSÅ: NRK-journalist bedt om å droppe korset

Engasjert muslim

Mange kjenner Faten Mahden Al-Hussaini som den norskmuslimske 19-åringen som talte IS og Profetens Ummah midt i mot under en demonstrasjon foran Stortinget i 2014.

Nå er hun aktuell som programleder i Faten tar valget, der hun skal finne partiet som passer for henne før Stortingsvalget senere i høst.

Til Aftenposten forteller Al-Hussaini at hun regner med å få kritikk:

– Jeg blir den første programlederen med hijab på NRK, så jeg vet jo at det blir en del oppmerksomhet rundt det, sier hun.

LES OGSÅ: Faten mot kalifatet

Tydelighet

Konstali presiserer at hun ikke er en av «islamhaterne som er i mot hijab for enhver pris». For henne er det uproblematisk at programledere viser hvilken religion de tilhører. Men hun reagerer på at NRK ikke er tydelige nok overfor seerne sine.

– Det kan godt hende NRK har klare retningslinjer, men for meg som seer på utsiden er det ikke klart hva disse er. Det virker bare urettferdig at noen får promotere sin religion, mens andre ikke får det, sier hun.

Forskjell på nyhetsankere og Faten

Håkon Moslet, redaksjonssjef i P3, sier at NRK har tydelige retningslinjer.

– NRK er klare på at journalister kan bruke religiøse symboler mens de er på jobb. Når det gjelder programledere i nyhets- og debattprogrammer, så er dette en rolle som stiller spesielle krav til et nøytralt uttrykk. Til disse programmene har NRK retningslinjer om ikke å bære religiøse, politiske eller ideologiske symboler.

– Hva er forskjellen på nyhetsankere og Faten, når begge dekker stortingsvalget?

– I motsetning til en nyhetsanker er Faten subjektiv. Hennes ståsted, som en ung, muslimsk jente kledd i hijab som taler deler av det muslimske miljøet midt imot, er åpenbart interessant.

Moslet legger til:

– En kristen profil med noen av de samme motsetningene i seg, vil også være interessant.

LES OGSÅ: Advarer mot å skjule religiøse symboler

Obektivitet avgjør

Sekularisme-ekspert ved HL-senteret, Ingvill Thorson Plesner, mener Konstalis klage reiser noen viktige spørsmål.

– Det er en forskjell på nyhetsankere som leser fra et manus på vegne av en redaksjon, og programledere som spiller på sin egen personlighet. Samtidig er det en utfordrende problemstilling fordi Faten sitt program handler om nyheter og politikk, sier hun.

Ifølge Plesner er det ikke nødvendigvis diskriminering dersom det kan vises til at stillingene er forskjellige:

– Dette handler om tillit til en journalists saklighet og objektivitet, og om de som viser sin identitet er mindre nøytrale enn de som ikke gjør det.