– Den gir bedre rettigheter, blant annet til å motsette seg innsamling av data og lettere tilgang til å få dem slettet. Og så er det en del ting man kan gjøre selv, som å stille på personverninnstillingene på Facebook, blant annet, sier Bjørn Erik Thon, som er direktør i Datatilsynet.
LES OGSÅ: De færreste vet hva myndighetene har lov til å se av vår kommunikasjon
Alt legger igjen spor
– Hva slags personopplysninger er til salgs?
– Så å si alt du legger igjen av spor på nettet. Hva du trykker liker på, hva du oppgir at du spiser eller liker å holde på med, hvilke nettsteder du besøker, hvor du befinner deg. Dette blir til sammen en profil om deg.
– Står det navnet mitt på denne profilen?
– Det står nok ikke Knut eller Kari på disse, men med alle disse opplysningene er det ikke spesielt vanskelig å finne ut hvem du er. Det er ikke så mange som liker akkurat den fotballklubben og har den hundetypen og hører på det bandet.
LES OGSÅ: Urolig for elevenes personvern
Komplisert økosystem
– Hvem kjøper disse opplysningene – og hvem selger?
– Det er et ekstremt komplisert økosystem. Det finnes noen som er spesialister på å slå sammen ulike typer data. Og så har du store selskaper som Google og Facebook som tilbyr annonsører profiler de kan annonsere mot. For eksempel for konteinere, som jeg har fått mye av i det siste.
– Er du over gjennomsnittet interessert i konteinere?
– Jeg hadde en del bygningsmasse jeg skulle kaste, så jeg bestilte en konteiner på nettet. Uka etter fikk jeg hele tiden bannerannonser fra konteinerfirmaer. Ganske meningsløst, egentlig, for jeg leier ikke konteiner oftere enn hvert tredje år. Markedsførernes våte drøm må være å skjønne at jeg er interessert i et produkt før jeg søker på det.