Nyheter

Roser miljømuskler mot kull

Stortingets kullbeslutning er noe av det viktigste som har hendt i norsk miljøhistorie, mener miljøbevegelsen.

Oljefondet trekker seg ut av selskaper som har mer enn 30 prosent av inntektene sine fra kulldrift. Et enstemmig storting står bak avgjørelsen, som ble klar onsdag kveld.

Framtiden i Våre Hender anslår at beslutningen vil føre til at Oljefondet selger seg ut av rundt 70 selskaper til en samlet verdi av ca. 40 milliarder kroner.

– Innenfor klimasaken er det noe av det viktigste som har skjedd. Norske politikere viser at de kan ta gode og fremtidsrettede avgjørelser og at de tørr å ta en ledertrøye innen klima, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender.

LES OGSÅ: Oljefondet skal ut av kullselskaper

Burde blitt værende

Tidligere ekspedisjonssjef i Finansdepartementet Martin Skancke er en av dem som ikke jubler for Stortingets avgjørelse. Skancke ledet utvalget som i høst anbefalte at oljefondet ble værende som eier, for å kunne påvirke selskapene i en miljøvennlig retting.

– Det sitter noen andre og kjøper disse selskapene, som sannsynligvis bryr seg mindre om klimaet enn vi gjør, sier Skancke til Aftenposten.

Han mener beslutningen viser at norsk politikk er dominert av sinnelagsetikk.

– Norske politikere legger nok større vekt på symbolhandlinger enn faglige argumenter i utredninger, sier Skancke.

LES OGSÅ: Oljefondet milliardgambler på kasino

Naivt

Hermstad i Framtiden i våre hender mener Skancke overvurderer Oljefondets påvirkningsmulighet som eier.

– Vi vet av erfaring at Oljefondet har lite kapasitet til å påvirke selskapene de eier, sier Hermstad.

Han understreker også at fondet også med den nye beslutningen vil fortsette å eie selskaper som har noe kull i sin drift.

– De kan vi påvirke. Men det er veldig naivt å tro at man kan påvirke de selskapene som nå faller ut kullselskap til å drive med noe annet.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Ny standard

Oljeanalytiker Thina Saltvedt i Nordea mener beslutningen gir et kraftig signal.

– Fondet er så stort setter forvaltningen at det setter standard i finansmarkedet. Mindre markedsaktører følger også gjerne etter de store. Derfor er det store muligheter for at dette kan skape en smitteeffekt, sier Saltvedt.

At Oljefondet også kunne påvirket kullselskaper som eier mener Saltvedt derimot også er riktig, men en annen taktikk enn å sette krav til hva fondet skal eie, slik Stortinget nå vil gjøre.

– Det er ikke mulig å si om det ene er bedre enn det andre. Men signaleffekten er ofte mindre ved eierskapsutøvelse, sier hun.

– Vil Oljefondet tape penger på å trekke seg ut av kull?

– Nei, for oljefondet forvaltes langsiktig og det er ikke slik at fondet skal selge seg ut over natten. Dessuten er det en forventning i markedet om at kull kaste mindre av seg i fremtiden, sier hun.

Vil dreie mot fornybar

Selv om miljøbevegelsen feirer, er de ikke helt fornøyde. Flere av verdens største kullselskaper kan forbli i Oljefondet med politikernes definisjon av «kullselskap». Selskaper som Glencore, Anglo American og BHP Billiton omfattes ikke av det nye kriteriet, selv om de er en av verdens 10 største kullprodusenter.

– Selskapene er så store at kullinntektene ikke overstiger er mer enn 30 prosent av dere totalinntekt. Oljefondet eier 27 milliarder i disse tre selskapene, skriver Framtiden i våre hender i en e-post til Vårt Land.

Hermstad mener også investeringskronene som nå tas ut av kull bevisst bør flyttes til i selskaper knyttet til fornybar energi.

– Pengene bør overføres til solceller, vindmøller og annen fornybar energi, sier Hermstad.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter