Nyheter

Roper ikke halleluja for Luther

Frikirkene er invitert med reformasjonsfeiringen, men Martin Luther skaper lite hallelujastemning utenfor Den norske kirke.

– Dette jubileet er ikke en entydig positiv sak for alle kirkene, konstaterer generalsekretær Knut Refsdal i Norges kristne råd.

Den norske kirke ønsker primært en «økumenisk og samtidsorientert markering» av 500-årsjubileet for reformasjonen. Men jubileet har ikke vakt den store entusiasmen blant medlemssamfunn i Norges kristne råd.

– Dette er ikke noe å klage over. Man kan kanskje ikke forvente det samme engasjementet for dette blant dem som ikke tilhører de lutherske kirkesamfunnene, sier Vidar Kristensen. Han er Den norske kirkes prosjektleder for reformasjonsjubileet 2017.

Sammenfallende markeringer

500-årsjubileet for reformasjonen innledes samtidig som den lutherske folkekirken i Norge blir «fri fra staten».

– Det er artig at disse to tingene er sammenfallende i tid. Kanskje burde vi feiret større at Den norske kirke ikke lenger er statskirke, enn at det er 500 år siden reformasjonen, sier Sigmund T. Kristoffersen. Han er leder av Pinsebevegelsens lederråd.

– Jeg har ikke kjennskap til at det fra vår side er lagt opp til verken lokale eller nasjonale markeringer i reformasjonsåret. Vi opplever at det jubileres på luthersk grunn og på Den norske kirkes måte, sier Kristoffersen.

– Historisk viktig for alle

Han mener likevel at reformasjonen var historisk viktig for alle kristne trossamfunn – inklusive Pinsebevegelsen.

– Men Martin Luther var brutal mot jødene og hans samtidige som ble omtalt som «gjendøpere», påpeker Sigmund Kristoffersen.

– Annenrangs borgere

I en bred artikkel i siste nummer av magasinet Strek utdyper Ingunn Folkestad Breistein, kirkehistoriker og rektor ved Ansgar Teologiske Høyskole (drevet av Misjonskirken) dette:

«Døperbevegelsene på 1500-tallet – en radikal gren av reformasjonen som sto for blant annet voksendåp og pasifisme – og som var forut for sin tid i forståelsen av den individuelle religionsfriheten – var så provoserende at både lutheranere, reformerte og Den katolske kirke forfulgte ‘døperne’ med stor brutalitet».

Til Strek sier Knut Refsdal, prest i Metodistkirken og generalsekretær i paraplyorganisasjonen Norges kristne råd, at «mange frikirkelige bevegelser har hatt en følelse av å være annenrangs borgere. Det å være norsk har ofte vært ensbetydende med å være en del av Den norske kirke. Mange har kjent seg mindreverdige og har kommet i opposisjon til majoritetskirken».

Dette mener han er en del av årsaken til at Luther-jubileet ikke fenger voldsomt i mange kirker.

Felles røtter i reformasjonen

– Men er ikke reformasjonen en del av bakgrunnen for mange av de frikirkelige bevegelsene i dagens Norge?

– Jo, vi kan spore røttene tilbake til reformasjonen, alle sammen. Bevisstheten om det kunne kanskje vært større. Mange av oss har nok en utfordring i å se vår egen kirkehistorie i litt større perspektiv, svarer den felleskirkelige generalsekretæren til Vårt Land.

Felles feiring på reformasjonsdagen

Vidar Kristensen peker på at Den norske kirke og Norges kristne råd har en felles nettside – reformasjon2017.no.

– Vi oppfordrer våre menigheter til å feire økumeniske temagudstjenester til høsten. Og på gudstjenesten i Nidarosdomen på selve reformasjonsdagen, 31. oktober, vil ledere fra ulike kirkesamfunn delta, forteller Kristensen.

Ansgarskole-rektor Ingunn Folkestad Breistein setter reformasjonsjubileet i sammenheng med at vi «i 2007 står vi foran den endelige oppløsningen av statskirkeordningen i det Den norske kirke blir et eget rettssubjekt». Hun skriver i Strek at det er viktig at ikke Den norske kirke og «det norske» knyttes så tett sammen at mennesker med en annen religiøs eller livssynsmessig tilhørighet opplever å bli klassifisert som annenrangs.

Blir herre i eget hus

«Fra 2017 blir Den norske kirke i større grad herre i eget hus. I århundrer har kirken blitt sett som en del av øvrigheten som har brukt tvang og lover for å få folk til å leve som kristne. Når koblingen til staten svekkes, kan kirken i enda større grad komme fram med det budskapet som lenge har vært utydeliggjort av statskirkeordningen: Kirken er ikke først og fremst representant for de som styrer og for de mektige. Kirken representerer Kristus i verden, og Kristus forkynner at Guds rike ikke kan fremmes ved makt. Kirken skal tale de svakes sak, og være på de utsattes side», skriver Ingunn Folkestad Breistein.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter