Nyheter

Rett på neste valg

I går sto de ved den ukjente soldats grav for å markere frigjøringen: Emmanuel Macron og Francois Hollande. Nå starter hardkjøret for å vinne parlamentet.

Tidens yngste valgte president i Frankrike kan ikke nyte seieren lenge. Nå er det rett på den neste, viktige hendelsen: Parlamentsvalget 11. og 18. juni. Det gjør de andre politikerne også.

Det store spørsmålet er om 39 år gamle Emmanuel Macron vil klare å sikre flertall i nasjonalforsamlingen. Uten støtte kan han bli vingeklippet, og vil få problemer med å gjennomføre politikken sin.

LES OGSÅ: Rektor Eric Brundu i Marseille hilser på 600 elever hver morgen

I opposisjon

– I den siste TV-debatten før valget virket Marine­ Le Pen resignert, sier Franck ­Orban. Han er førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, og mener at Le Pen i debatten inntok rollen som opposisjonspolitiker, mer enn en presidentkandidat. Hun hadde nok innsett hvilken vei det kom til å gå, og som alle meningsmålinger på forhånd ­bekreftet: Emmanuel Macron ble Frankrikes nye president.

Le Pen og de andre partilederne­ retter nå blikket mot parlamentsvalgets første omgang 11. juni. Første punkt var å skifte navn på partiet for å trekke til seg flere velgere. Marine Le Pen varsler en dyptpløyende reform av bevegelsen. Den skal bli en «ny politisk kraft» i Frankrike, lover hun.

LES OGSÅ: Katolikker uventet maktfaktor

Mange millioner

I valget søndag fikk Macron 20,7 millioner stemmer, nesten dobbelt så mange stemmer som Le Pen, som endte på 10,6 millioner. Kun én gang før er en president blitt valgt med flere stemmer i den femte republikk. Det var i 2002, da konservative Jacques Chirac stilte mot Marine Le Pens far ­Jean-Marie Le Pen. Den gang vant Chirac med 25,5 millioner stemmer, mot 5,5 millioner for Le Pen, skriver NTB.

Dynamikk

Den ferske presidentens største problem er at han ikke har et parti i ryggen foran valget 11. juni, selv om En marche!-bevegelsen stiller med kandidater i alle Frankrikes 577 valgkretser. Partiet La République en marche! stiftes nå i forbindelse med parlamentsvalget. Bevegelsen blir dermed omgjort til parti.

– Macrons kandidater har lite eller ingen erfaring. Et ­annet ­poeng er at de politikerne som støtter ham nå, jo kommer fra venstre- eller høyresiden. Vil de, i parlamentsvalget, stille opp for ham eller sine egne partier? Mange av representantene skal gjenvelges, og det er ikke uten ­videre gitt at de gir opp sin opprinnelige partitilhørighet. Det blir ikke lett for Emmanuel Macron å få flertall, sier Orban.

Frankrike-eksperten ser for seg følgende scenario: Macron får ikke flertall og må samarbeide med republikanerne. Det blir trolig en annen, mer moderat utgave av François Fillons høyre­politikk.

LES OGSÅ: Marine le Pen har gjort religion til valgtema i sekulære Frankrike

Tyngde

Vanligvis skaper ­resultatet av presidentvalget en dynamikk foran parlamentsvalget i juni. Vinneren surfer som regel på en medgangsbølge inn i neste valg. Dette kan være bra for Nasjonal Front, som nå er det største opposisjonspartiet på høyresiden. Marine Le Pen har gjort sitt beste valg noen sinne, og dersom velgerne hennes følger partiet og stemmer 11. og 18. juni, kan partiet ende opp med langt flere seter enn de to de har i dag.

Uansett vil Nasjonal Front få en tyngde i nasjonalforsamlingen de ikke har hatt siden 80-tallet, sier Orban.

Gammel vane

Franske velgere har for vane å stemme på kandidater de kjenner fra før i lokalvalgene, noe som gir etablerte partier et fortrinn. Men samtidig ble de tradisjonelle høyre og venstre-partiene nærmest utradert i presidentvalget. Men ytre-venstrepartiet vil komme inn med en stor gruppe.

Sammen med Nasjonal Front vil de utgjøre to store, radikale grupper i nasjonalforsamlingen.

– Da kan det bli vanskelig å bli enige om reformer, med to store grupper som sier nei til alt, samtidig som to andre, mer moderate grupper frykter å bli utvannet, sier Franck Orban.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter