Refser partier som vil true med bistandskutt

Det vekker sterke reaksjoner at regjeringspartiene og Senterpartiet kan vedta nye partiprogram med trussel om kutt i bistand til land som nekter å ta imot borgere som har fått asylavslag i Norge, slik Vårt Land skrev i går.

LES MER: Vurderer bistand som pressmiddel

De siste dagene har også regjeringspolitikere i Tyskland og Østerrike varslet bistandskutt for å tvinge motvillige land til å ta imot borgere som har fått asylavslag.

Kaller trussel uforsvarlig

Tidligere utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås (SV) kaller Høyres forslag uforsvarlig og usolidarisk.

– Bistandsmidler må brukes til å støtte andre lands utvikling og bistå i akutte humanitære kriser, ikke til å løse utfordringer i Norge, sier Holmås.

LES MER: Omstridt alderstesting

Flere bistandsorganisasjoner reagerer på sammenblandingen:

– Det er korttenkt og prinsipielt farlig å bruke bistanden som politisk pressmiddel på denne måten. Det kan undergrave bistandens avgjørende rolle for langsiktig utvikling, sier Gry Larsen, generalsekretær i CARE Norge.

Redd Barna mener dette er svært dårlige nyheter for dem som er opptatt av gode bistandsresultater og rettssikkerhet for barn på flukt:

– Det vil være utpressing som ikke virker, og det vil føre til dårligere bistandsresultater.

LES MER: Krangel om statsborgerskap

«Skivebom å la fattige betale»

Generalsekretær Anne Marie Helland i Kirkens Nødhjelp kaller det «total skivebom av regjeringspartiene og Senterpartiet» å la verdens fattige betale prisen for at land ikke følger sine forpliktelser:

– Dette er å blande norsk asylpolitikk inn i bistandspolitikken. Det vil føre til dårligere og utvannet bistand. Vi ser nå en tendens til at deler av bistanden har som mål å hindre flere migranter å komme til Europa. I det øyeblikk vi har mange slike delmål, så bommer vi på hovedmålet, som er å stanse fattigdom, sier Helland.

LES MER: Konverterer etter avslag

– Fører sjelden fram

CMI-forsker Elling N. Tjønneland er svært skeptisk til å bruke bistand som straffereaksjon:

– Jeg tror det sjelden fører fram. Det vi ser nå er europeiske lands reaksjon på frykt for egen sikkerhet som følge av sterk migrasjon. Jeg tror langt mer på å bruke bistand positivt, for å fremme bedre levekår i de områdene som i dag produserer flyktninger, sier Tjønneland.

Israels kutter bistand

Like før nyttår varslet Israel stans i bistand til Senegal og Angola, som lille julaften stemte ja i FNs sikkerhetsråd til en historisk resolusjon som fordømmer Israels bosetninger på Vestbredden. Oppsiktsvekkende nok benyttet ikke USA seg av vetoretten, og avstemningen endte 14-0.

Statsminister Benjamin Netanyahu har gått usedvanlig hardt ut mot USA, og avlyste Israel-besøkene til Ukrainas statsminister og Senegals utenriksminister.

Landet innstiller også bistanden til Senegal, som var blant sponsorene for forslaget. Det rammer blant annet israelskutviklet dryppvanning i jordbruket. Også bistand til Angola er midlertidig stanset.

LES MER: Mer kritiske til innvandring

Bistand brukes politisk

Bistand er historisk blitt brukt både som pressmiddel og gulrot:

– Under den kalde krigen brukte supermaktene USA og Sovjetunionen bistand til å støtte land ut fra sine egne strategiske interesser, med følger også for allierte, sier Tjønneland ved CMI.

Han peker på at Norge og Sverige var viktige bistandsgivere til Angola. Da Sovjetstøttede Cuba rundt 1975 gikk inn med aktiv støtte til frigjøringsbevegelsen MPLA, stanset Norge all støtte, mens det nøytrale Sverige fortsatte som før.

Krav rammet fattige

Utover 80-tallet stilte Verdensbanken og Pengefondet omdiskuterte krav til mottakerlandene om effektivisering, privatisering og budsjettkutt. Politikken rammet mange fattige.

– Etter Berlinmurens fall ble bistand brukt som en gulrot til land som satset på demokratisering, særlig i Afrika, noe som påskyndet bølgen med flerpartivalg, sier Elling N. Tjønneland.