– Provoserende at så lite blir gjort

Helgens katastrofe der 900 båtflyktninger fryktes druknet i Middelhavet ryster en hel verden. Styrmann Christian Remøy (25) fra Herøy på Sunnmøre har deltatt i redningsarbeid og sett kampen på liv og død utenfor kysten av Libya. Han er sjokkert over at tragedien bare får vokse i omfang.

– De siste katastrofene forsterker inntrykket av at folk i høye posisjoner sitter på gjerdet og ser på det som skjer. Og ingen kan si at de ikke ble advart om det uverdige dramaet som nå utspiller seg, sier Remøy.

Tikkende bombe

Både mannskapet på hans skip Bourbon Orca og andre sjøfolk advarte allerede sist høst om hvor stor flyktningtragedien kunne vokse seg i 2015. I januar holdt Remøy tale i Europeisk migrasjonsforum i Brussel for å vitne om dramatikken som utspiller seg ved inngangsporten til Europa.

– Dette er en varslet katastrofe og en tikkende bombe som mange har advart om. Det er veldig provoserende at det likevel får skje. Det var helt åpenbart at dødstallene ville gå kraftig opp når den italienske redningsoperasjonen Mare Nostrum (Vårt Hav) ble avsluttet 1. november, og erstattet av EU-operasjonen Triton med bare en tredjedel av ressursene, sier Remøy.

Til sammen er 11.000 båtflyktninger plukket opp i disse farvannene bare den siste uken. Det fryktes at flere hundre tusen vil forsøke å ta seg over Middelhavet fra Midtøsten og Nord-Afrika i år.

– Sårbarheten og hjelpeløsheten til de som ble berget gjorde inntrykk, sier Remøy.

LES OGSÅ: Dette krever hjelpeorganisasjonene

Ble sjokkert

Mannskapet på Bourbon Orca trodde de skulle få en fin høst i møte med flytting av oljerigger utenfor kysten av Libya da de i fjor sommer mønstret på i Middelhavet. Remøy kjente til båtflyktningene i farvannet, men det kom som et sjokk å havne midt oppe i et daglig drama på liv og død.

– Vi ble sjokkert over det store antallet båtflyktninger og hvor elendige farkoster folk blir stuet sammen på. Eldre og utrangerte fiskebåter som ellers er brukt til dyretransport langs kysten blir fylt opp med mennesker i båser der det har stått sauer og kyr, sier Remøy.

Han så ikke selv at folk var låst inne i lasterom slik det skal ha skjedd i helgen, men forteller at indiske gjestearbeidere som ville ut fra Libya var lavest rangert og ble plassert på de verste plassene under dekk. Kvinner og barn fikk som regel være øverst på dekk. Blant båtflyktningene var syrere, eritreere og mange andre nasjonaliteter. Noen åpenbart lutfattige, andre med iPhone i lommen.

LES KOMMENTAR: «Prioriterer fellesferie først»

Berget 1.900

Hver eneste dag utover høsten i fjor mottok Bourbon Orca nødanrop om kantrede båter og nye båtflyktninger i havsnød. Skipperen måtte daglig ta vanskelige avgjørelser om hvem det kunne være realistisk å redde. Totalt berget de over 1.900 båtflyktninger.

– Vi måtte samtidig ta hensyn til at vi var sikringsbåt for mannskapet på en oljerigg. Men sjøfolk har plikt til å redde liv, noe menneskesmuglerne utnytter kynisk når de sender skrøpelige og overfylte båter ut i farlig farvann, sier Remøy.

Hjemmelagede og enkle gummibåter med normal kapasitet til 10–15 mennesker kan være fylt opp med 100 båtflyktninger, der ripen skvalper 20 centimeter over vannet. Remøy så en fiskebåt beregnet for et lite mannskap med rundt 230 flyktninger ombord. For smuglerne er det ren nettofortjeneste for hver ekstra passasjer de klarer å presse ombord.

LES OGSÅ: Sender ut privat redningsbåt

Forlater flyktningene

De utrangerte fiskebåtene blir gjerne bemannet med en skipper, en matros og kanskje en hjelpemann ut fra havn i Libya. Så snart båten er ute i fritt farvann hopper mannskapet over bord og blir plukket opp av fartøy med tungt bevæpnede hjelpemenn.

– De utstyrer gjerne en av båtflyktningene med kompas og kurs for italiensk havn, samt en billig satellittelefon. Beskjeden er å ringe etter nødhjelp hvis de ser et skip eller havner i nød. Det er et kynisk spill der bakmennene baserer seg på at andre plukker dem opp, sier Remøy.

Han har tatt bildene på disse sidene som viser noe av dramatikken sist høst. Nå er vårens såkalte båtsesong i gang med et stort antall flyktninger som tar sjansen på dødsseilasen for å komme unna fattigdom og konflikt.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Skremte barn. Remøy forteller om kaotiske scener med frykt og skrik når små og livredde barn, mange av dem borte fra foreldrene, skulle reddes. Han ser ingen enkle løsninger for å løse et økende flyktningproblem i livsfarlig farvann, men å redde liv må uansett må gå først:

– Det er en langsiktig og krevende oppgave å løse de bakenforliggende konfliktene og fattigdommen som driver fram flukten, men i mellomtiden er vi nødt til å sende inn langt flere redningsfartøy for å hindre at så mange liv går tapt. Jeg håper at Norge også tar sin del av ansvaret og bidrar med fartøy, sier Remøy.

Han er misfornøyd med nivået på den offentlige redningsinnsatsen, der båtflyktninger til og med fryser i hel etter at de er plukket opp, fordi redningsfartøyene ikke er utstyrt slik at de skipbrudne kan få varme og trygg forpleining.