Protesterer for dyrenes skyld

• Klokka er 18.00 den 23. juli 2014. På Krapfossbrua i Moss har det samlet seg flere hundre mennesker til minnestund. Mange har lagt ned blomster på stedet. Bare noen få dager tidligere ble politiet varslet om at det lå en død hund under broa. Hunden var bundet fast til en betongblokk og kastet ut i vannet. Lucas het han, og ble nesten to år.

• 7. august 2014 samler tusen mennesker seg på Hellestøstranda i Sola. De tenner lys og minnes hunden Tønes som ble skutt mens han var på tur. Bonden som skjøt sa han gjorde det for å beskytte sauene som var på beite i området.

• Lørdag 1. oktober: Norge har 65 ulver. 47 av dem skal dø. Nå er den første jaktperioden åpnet. I distriktene gjør de første jegerne gjør seg klar. Men over 57.000 mennesker har underskrevet et opprop mot fellingen av ulvene.

Årlig fakkeltog mot pels

Hva er det som gjør at stadig flere nordmenn deltar på demonstrasjoner og markeringer knyttet til dyrevern og dyrs rettigheter?

– Folk flest har fått mer kunnskap om hvem dyr er, og hvordan de opplever verden. Dette er et forskningsfelt i utvikling, og stadig flere forstår hvorfor det er ille å behandle dyr som ting. For det er jo det vi faktisk gjør, forklarer Siri Martinsen, leder i dyrevernorganisasjonen NOAH.

Hvert år arrangerer NOAH demonstrasjon og fakkeltog mot pels og pelsdyrnæringen. Det har de gjort i 13 år. Første gang møtte 100 personer opp. Da arrangementet gikk av stabelen 12. november i år deltok 8.200 mennesker i 26 byer i Norge. Det er rekordmange – ikke bare for Norge, men for Europa.

LES MER: – Mange av ulvemotstanderne snakker om det som et opprør mot eliten, sier samfunnsforsker.

Miljøvern og dyrevern nærmer seg hverandre

Morten Tønnessen, førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Stavanger og leder av organisasjonen Minding Animals Norge, har lagt merke til at den tradisjonelt marginale dyrevernbevegelsen har fått mer oppmerksomhet og bedre plass i offentligheten de siste årene.

Han tror det kan ha flere grunner: tydelige aktivister som har jobbet målbevisst over lang tid, lettere tilgang til informasjon, og en generelt økende folkelig interesse for miljø og natur som følge av klimaendringene.

– Det har pleid å være et sterkt skille mellom miljøvern og dyrevern i Norge. Ser man på mange land i Europa, går disse bevegelsene mer inn i hverandre. Dét er en tendens vi nå ser i større grad her i landet også, sier Tønnessen.

Blant annet mener han Framtiden i våre hender har fungert som en brobygger ved å blande typisk miljøvern- og dyrevern-argumentasjon i flere av sine kampanjer. En tilnærming mellom miljøene kan bety større engasjement, og bredere gjennomslag for sakene i befolkningen.

LES MER: Å høre til

Fleksitarianere på listen over nyord

I begynnelsen av desember lanserte Språkrådet listen over årets nyord. Bak statsminister Erna Solbergs «hverdagsintegrering», finner vi «lø», «postfaktuell» – og «fleksitarianer».

Ifølge Språkrådet er en fleksitarianer «en som velger bort kjøtt ganske ofte». Pål W. Thorbjørnsen i Norsk Vegetarforening mener det sier noe om den generelle interessen for vegetarmat.

– Før var vegetarmat noe for de spesielt interesserte. Men siden 2013–2014, da kampanjer for kjøttfrie dager ble lansert, har vi sett en stor økning i antallet som spiser vegetarmat uten å være vegetarianere.

Og det mangler ikke på vegetarinspirasjon. Butikker og restauranter bruker vegetartrenden i markedsføring, det kryr av Facebook-grupper og bloggere som slår et slag for vegetarmat.

«Jeg spiser ikke kjøtt, men jeg lever og er frisk. Jeg bruker ikke pels, men har ikke fryst i hjel. (...) Om man elsker dyr så mye så spiser man ikke kjøtt, enkelt og greit! Det handler om respekt for liv generelt» skriver Sophie Elise Isachsen, en av Norges største bloggere.

LES OGSÅ: Vil ruste menneskene med humaniora

Lettere tilgjengelig vegetarmat

Thorbjørnsen i vegetarforeningen mener de fleste av oss vil velge å spise sunn mat som gir mer igjen til bøndene, og hvor dyr behandles på en verdig måte – hvis vi har muligheten.

– Når det blir lettere å få tak i etisk bra mat, gjør det at flere og flere velger disse produktene. Det har rett og slett blitt lettere å velge vegetarisk. Derfor ser vi at flere blir veganere, vegetarianere og fleksitarianere.

I Norge er det rundt 3 prosent vegetarianere, ifølge Sifo. Det er en dobling siden begynnelsen av 2000-tallet. Samtidig sier også rundt 20 prosent at de er interessert i vegetarisk mat. Hvor mye av dette som begrunnes med dyrevern finnes det derimot ikke tall på.

LES MER: Den som frykter ulven

Pels og politi engasjerer mest

Men også NOAH opplyser at de har en økende medlemsmasse. I 2015 hadde de rundt 8.000 medlemmer, og regner med det har økt med minst 500 i løpet av 2016.

Siri Martinsen forteller at det er spesielt to saker som har skilt seg ut de siste årene:

– Pelssaken og kravet om dyrepoliti. Der har vi sett en tydelig utålmodighet og stort engasjement i befolkningen.

I november la regjeringen fram sin pelsdyrmelding, som foreslår fortsatt pelsdyrhold i Norge – til tross for mange års opphetet debatt. «En skam» og «et hån» er tilbakemeldingen fra dyrevernorganisasjonene som krever et forbud mot pelsdyrnæringen.

Siri Martinsen tror flere har fått øynene opp for det hun kaller «den grelle kontrasten mellom det vi vet og det vi gjør».

– Vi får stadig bedre kunnskap om dyr og hva vi gjør med dyrene. Samtidig ser vi at politikerne ikke tar hensyn til denne kunnskapen. Det er mange som blir provoserte når politikerne snur ryggen til fakta. Det er et godt utgangspunkt for engasjement.

«Før var vegetarmat noe for de spesielt interesserte. Nå spiser stadig flere vegetarmat uten å være vegetarianere».

Pål W. Thorbjørnsen

Velferd gir mer tid til dyr

Morten Tønnessen mener den økende interessen og engasjementet for dyr også kan ha en annen forklaring:

– Vi har den luksusen av å ha tid og råd til å bry oss om dyrevelferd. Hvis mennesker må slite for å klare seg selv, har de ikke mye overskudd til å tenke på dyr også.

Han viser også til at det klassiske argumentet mot dyrevern, er å sette lidende mennesker opp mot lidende dyr.

– Hvis man stiller spørsmålet «Hvorfor skal man redde dyrene når det er så mange mennesker som ikke har det bra?» vil mange mene at mennesker teller mest. For normalen er at vi mennesker ser på oss selv som mer verdt enn dyr, sier han.

LES OGSÅ: Thomas ville rømme fra hverdagen, og ble geit

«Vi har den luksusen av å ha tid og råd til å bry oss om dyrevelferd».

Morten Tønnessen, filosof.

Urett er urett, uansett

Ifølge Siri Martinsen kan vi se den samme typen retorikk i den pågående debatten om mennesker i nød. For hvorfor skal vi hjelpe én gruppe mennesker når vi heller kan hjelpe en annen?

– Det appellerer til samvittigheten vår og peker på annen urett for å flytte fokuset. Men uretten mot dyr er ikke mindre viktig enn uretten mot mennesker. De fleste av oss er enige i at menneskerettighetene er universelle, og at alle er like mye verdt. Dessverre er det fortsatt mange som tenker at dyr er til for oss, og at vi har rett til å bestemme over dem, sier NOAH-lederen.

– Kan vi ikke heller tenke: Hvor langt strekker omsorgen vår seg? spør filosof Morten Tønnessen og viser til Mahatma Gandhi.

Den indiske frigjøringslederen er spesielt kjent for sitt ikkevoldsprinsipp. Han mente man kunne måle hvor godt et samfunn var ut fra hvordan det behandler dyrene. Tanken hans var at de som er snille med dyrene sannsynligvis også behandler menneskene bra. De som ikke behandler dyrene bra, vil heller ikke være snille med menneskene.

Upersonlig forhold til dyrene

Men hvordan kom vi dit at stadig flere mennesker ser seg nødt til å protestere på vegne av dyrene og at hundrevis møter opp for å markere døden til en hund?

Menneskers forhold til dyr har utvilsomt endret seg gjennom historien, forklarer Tønnessen. For inntil et par hundre år siden bodde de fleste av oss på gårder og hadde daglig nærkontakt med dyr. Med industrialiseringen av jordbruket endret vi også måten vi forholdt oss til dyr. Bøndene ble stadig færre, og hver bonde fikk flere og flere dyr.

– Nå må de fleste bønder ha enorme antall dyr for at det skal lønne seg. Driver man med slaktekyllinger er det normalt å ha rundt 20.000 dyr. Det personlige forholdet mellom mennesker og dyr er i stor grad borte, sier Tønnessen.

LES OGSÅ: Hvor går egentlig grensa mellom dyr og menneske? Svaret er ikke nødvendigvis så enkelt.

– Lær av indianerne

Forfatter Tor Åge Bringsværd har skrevet en rekke bøker om dyr og deres plass i historien. Han sier selv at han liker bedre å snakke med en hund eller katt, enn med de fleste mennesker.

– Vi har jo fjernet oss fra alle de andre levende skapninger her på Jorden. Vi tror vi er noe annet og mye bedre, og tror vi er de eneste som kan tenke – og de eneste som har følelser. Lite tyder på at vi mennesker noen gang kommer til å bry oss om andre enn oss selv, sier han.

Han skulle ønske vi var litt mer som indianerne – hvor mennesket er innvevet i naturen.

– Fordi alt har det samme guddommelige opphav, er det ikke noen virkelig forskjell mellom dyr og mennesker. Dette er viktig å merke seg, fordi det står i slik kontrast til vårt eget jødisk-kristne verdensbilde, hvor dyrene er uten sjel og derfor kan menneskene herje med dem som de lyster, enten det er som arbeidsslaver eller forsøkskaniner, sier han.

– For en indianer er ikke dyr laverestående skapninger, de er bare annerledes enn ham selv – og de er bærere av krefter og egenskaper han ikke har, men skulle ønske han hadde.

Stygg historie i vår egen art

Siri Martinsens engasjement går langt tilbake. Som en av Norges mest profilerte og standhaftige dyrevernere har hun kjempet for dyrs rettigheter det meste av livet.

– Det handler om en form for urettferdighet som samfunnet tar for gitt, fordi vi står over dyr på rangstigen. Det er en farlig tanke at makt skal gi rett til utnyttelse. Og da tenker jeg ikke bare på dyrene. Vi har en stygg historie om hvordan vi behandler hverandre innenfor egen art også.

Hun mener derfor at vi må se på de grunnleggende mekanismene som gjør at vi godtar utnytting av dyr – hvordan samfunnet vårt er bygget opp rundt utnytting av dyr til vår fordel.

– Alle snuoperasjoner koster litt, men vi hadde ikke lidd noen overlast om vi nå hadde valgt en mer bærekraftig måte å leve på.

LES OGSÅ: «Folkeskikk og respekt for medmennesker er ingen norsk oppfinnelse»

Engasjementet gir resultater

Det økende dyrevernengasjementet ser ut til å få resultater.

De siste årene har Norge blant annet fått to grupper med dyrepoliti - en i Sør-Trøndelag og en i Rogaland – og politiet sier de tar kriminalitet mot dyr mer på alvor enn de gjorde før. Sirkuselefanter er blitt forbudt. Og dyrevernloven sier nå at «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.» Det er ikke nok, mener NOAH-lederen.

– Fortsatt gjenstår det å få stoppet pelsdyrnæringen.