Prester varsler ikke barnevernet

Kjartan Leer-Salvesen har i sin doktorgrad intervjuet seks prester og gjort spørreundersøkelse blant 52. Han fant en klar tendens til at de satte taushetsplikten over plikten til å melde fra om alvorlige forhold til barnevernet eller politiet.

– 48 bestemmelser i straffeloven setter taushetsplikten til side hvis situasjonen er alvorlig nok. Mitt funn er at prester setter terskelen for å gå til barnevernet betydelig høyere enn det lovverket fastsetter, sier Leer-Salvesen.

Prestene var opptatt av å hjelpe barn og ungdom som har det vanskelig.

– De beskriver seg selv som samtalepartnere og medvandrere og ønsker å være på lag og lytte. Det sier en del om rolleforståelse og hvem som har ansvar for å ordne opp i eget liv, sier Leer-Salvesen.

LES OGSÅ: Rekordmange barn ringte etter hjelp

Strengere enn lærere

Leer-Salvesen intervjuet også lærere, og fant at det skulle mer til for en prest enn for en lærer før han eller hun gikk videre med informasjon.

– Det kan være svært nødvendig å ta kontakt med hjelpeapparatet for å prøve å avverge en situasjon eller hindre vold og overgrep mot barn. Men hvis man ikke kjenner grunnene til å bryte taushetsplikten, kan man legge unødvendige hindringer på seg, sier Leer-Salvesen.

– Noen kommer kanskje og sier at de ønsker å fortelle noe, men ber presten love å ikke si det videre. Hva bør presten svare?

– Man kan ikke love absolutt taushet og ikke ha absolutt taushet. Man kan si at noen ting er så alvorlig at jeg ikke har lov til å holde det for meg selv.

Prester kan ikke nok om familievold

Leer-Salvesen understreker at en prest kan gå videre med opplysninger uten samtykke hvis kravene i loven er oppfylt og det kan avverge en alvorlig situasjon. Forskeren tror prester ikke har fått nok opplæring om hvilke saker som kan sette taushetsplikten til side. Han tror det trengs mer kunnskap om familievold og overgrepsproblematikk, pluss kurs og faglig debatt.

– Kirken trenger å utvikle en teologisk, ikke bare en juridisk forståelse av taushetsplikten.

«Prester setter terskelen for å gå til barnevernet betydelig høyere enn det lovverket fastsetter»

LES OGSÅ: Bekymret fordi minoriteter ikke bruker familievernkontor

Presteyrkets gull

Leder for Presteforeningen, Martin Enstad, mener Leer-Salvesen har rett i at taushetsplikten har vært en sterk norm i presteyrket.

– Den er på mange måter presteyrkets gull. Man skal kunne henvende seg til presten fordi man tenker at det er veldig trygt. Det er nok mange prester som er usikre på hvordan man skal balansere forholdet mellom taushetsplikten og avvergeplikten, sier Enstad.

Han synes det er flott å få et doktorgradsarbeid som kaster lys over spørsmålet, og tror det blir viktig å ta opp i samtaler prester imellom framover.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Lære av katolikkene?

Presteforeningen har søkt om trosopplæringsmidler til å utarbeide et veiledningsmateriell som blant annet avklarer hvordan taushetsplikten skal forstås når barn og ungdom kommer med betroelser.

Det mener Leer-Salvesen er et godt tiltak.

– I skolen finnes det mye mer støttelitteratur og materiell som kan gi lærerne kunnskap og hjelp i disse valgene. I kirken finnes det lite, sier han.

For prester som ønsker et sted å hente kunnskap nå, anbefaler Leer-Salvesen 20 sider i sin egen avhandling om unntakene fra taushetsplikten. Han anbefaler også to artikler om presters taushetsplikt av Ole Herman Fisknes.

I Den katolske kirke kan prester gå videre med opplysninger fra sjelesorgsamtale, men ikke fra et skriftemål.

– Man bør diskutere om Den norske kirke skal ha et slikt rom, sier Leer-Salvesen.