Prester må språktestes

– Vi har en del erfaringer med at språket, som er et hovedinstrumentet i en prestegjerning, ofte blir en utfordring, sier Tor B. Jørgensen, biskop Sør-Hålogaland.

Bispemøtet har derfor fattet følgende vedtak: «Utenlandske prester må ha gjennomført og bestått test i norsk språk høyere nivå (...) for å kunne tilsettes som prest i Norge».

– Vi ønsker dokumentasjon på at prestene vi tilsetter har de språkferdighetene som trengs i jobben, fortsetter Jørgensen.

LES MER: Atle Antonsen spiller karismatisk prest

Utfordringer med språk

Frem til 2012 måtte man være norsk statsborger for å få bli utnevnt som prost i Den norske kirke. Etter skillet mellom stat og kirke er dette endret. I dag er det ansatt en post og mange andre prester med bakgrunn fra andre land. Spesielt i de nordligste bispedømmene er andelen utenlandske prester høy.

Bispemøtet understreker at prester fra andre land i utgangspunktet er en berikelse for Den norske kirke, men samtidig ser de noen problemer.

– «Det er en del utfordringer knyttet til utenlandske presters tjeneste, blant annet relatert til språk og kulturforskjeller. Det vil således være viktig å etablere gode rutiner for vurdering i forkant av tilsetting».

LES MER: Islandske prester redder Møre

Vanskelig med uttale

I dag er det flest «importerte» prester fra Tyskland, Danmark og Island. Jørgensen mener danskene ofte har størst problemer med språket.

– De som kommer fra Tyskland og Island må lære norsk helt fra «grunnen av». De som har største utfordring med språket er kanskje våre danske venner. De kan kommunisere skriftlig og leser uten vanskeligheter, men har gjerne problemer med norsk uttale, sier biskopen.

Lærte seg japansk

Jørgensen har selv slitt med å lære seg et nytt språk da han var misjonsprest i Japan, utsendt fra Det norske Misjonsselskap på 70- og 80-tallet.

– Vi måtte investere to fulle år med 100 prosent språkstudier før vi kunne være i menighetstjeneste. De to første årene i tjeneste var preget av stor usikkerhet og avhengighet av andre presters velvilje, sier Jørgensen.

Men til tross for språkbarrierene opplevde han at folk var rause.

– Velviljen vi ble møtt med var betydningsfull for vår selvfølelse og at gav tjenesten mening, sier han.

Kom fra Island

En av dagens utenlandske prester i Norge er islandske Arnaldur Bardarson. Han er sokneprest i Gjemnes og Øre menigheter i Møre og Romsdal.

– Jeg kommer fra Island, så språket er i bunn og grunn nokså likt, men uttalen er annerledes. Det var utfordrende å lære å snakke norsk. Jeg tror det var lettere for meg å forstå nordmenn, enn det var for nordmenn å forstå meg, sier Bardarson.

Så norsk barne-TV

Soknepresten fikk sin første jobb som prest i Norge i 2010.

– Hvordan lærte du deg språket?

– Jeg så på barne-TV. Der snakker de både sakte og tydelig, så det var en god måte for meg å lære språket på. I tillegg jobbet jeg med folk som snakket norsk. Jeg gikk ikke på språkkurs, sier Bardarson.

– Kan hinder nye prester

Han mener det er en «selvfølge» at prester kan språket. Samtidig tror han en språktest kan hindre folk fra å søke på jobben.

– Det er prestemangel i Norge og det blir ikke bedre. En språktest kan kanskje være et hinder på vei inn i tjeneste.

– Hvorfor ville du komme til Norge og være prest her?

– Jeg hadde i fast stilling som prest på Island. Men da landet ble rammet av den økonomiske krisen i 2008 ville jeg prøve noe nytt og det førte meg til Norge. Jeg har ingen planer om å reise tilbake, det er godt å være prest i Den norske kirke, sier Bardarson.