Pinsevenner vitnet – konvertitt får bli

– Han er selvfølgelig veldig lettet og glad. Det har vært et voldsomt press for han, sier Glenn Tønnessen, i ledergruppa for internasjonalt arbeid i pinsemenigheten i Flekkefjord.

Sist uke kom dommen fra Borgarting lagmannsrett: Afghanske Shabir blir trodd på at han har konvertert fra islam til kristendommen. Retten legger særlig vekt på to faktorer:

• Han har vitnet for andre muslimer.

• Uttalelsene til vitner i menigheten han tilhører.

LES OGSÅ: Reza-dom provoserer Hareide

Lavt refleksjonsnivå

Utlendingsnemnda (UNE) legger til grunn at personer fra Afghanistan som har konvertert fra islam til kristendommen risikerer forfølgelse ved retur. De har et beskyttelsesbehov og får oppholdstillatelse i Norge. De personene som UNE mener ikke har konvertert, får ikke beskyttelse.

Shabir, som av sikkerhetshensyn kun ønsker å bli omtalt ved fornavn, kom til Norge i oktober 2009. I mars 2010, før han fikk avslaget fra Utlendingsdirektoratet (UDI), oppsøkte han pinsemenigheten i Flekkefjord. Han fikk trosopplæring og ble døpt året etter.

UNE vendte likevel tommelen ned for asylsøknaden og for to begjæringer om omgjøring. Nemnda legger til grunn at Shabir ikke var like under 16 år ved ankomst, slik han hevdet, men om lag 20 år gammel – ifølge tannlegeundersøkelser. UNE peker også på hans påfallende lave refleksjonsnivå rundt konverteringen. Deltakelsen i menigheten er sosialt eller strategisk begrunnet, ifølge UNE, som legger liten vekt på forklaringene derfra.

LES MER: Biskop og prest vitnet at afghaner er blitt kristen

Vitner for andre

Likevel har to rettsinstanser nå gitt Shabir opphold i Norge.

– Et utslagsgivende punkt var nok at han har vitnet for andre muslimer, sier Tønnessen.

En muslim vitnet også under rettssaken og fortalte at «Shabir har gjennom vennskap prøvd å omvende meg til den kristne troen». Også mottaksleder ved asylkontoret i Flekkefjord bekreftet aktiviteten.

– Han har vært i Norge i mange år og har bevist sin tro med et aktivt menighetsliv. Dette kombinert med at vi var tre gode vitner fra kirken som kunne bekrefte historien, hans slo positivt ut, sier Tønnesen.

Ifølge dommen skal Shabir også ha opplevd negative reaksjoner hos andre muslimer på grunn av at «alle» i Flekkefjord vet at han er kristen. Ved asylmottaket fryktet man en periode for hans sikkerhet.

– Han har hatt ubehagelige opplevelser, bekrefter Tønnessen.

LES OGSÅ: Biskop vil snakke med Solberg om folk som bytter tro

– Urimelige krav

Shabirs advokat Jostein Løken er fornøyd med at retten trodde på klienten, men mener domstolene ofte setter urimelige krav til konvertitter.

– Ofte legger UNE til grunn et helt urimelig krav til disse konvertittene, de forventer at de skal ha en reflektert tro.

Løken mener at det også finnes mange norske, utdannede kristne som ikke klarer å reflektere særlig mye over sin egen tro.

– Da er det helt urimelig å kreve dette av unge analfabeter uten utdannelse fra Afghanistan, sier advokaten.

LES OGSÅ: Stavanger-biskop rystet over Reza-dom

Svekket troverdighet

Vårt Land har skrevet mye om den afghanske asylsøkeren Reza, som sier han er kristen konvertitt. Etter avslag i alle instanser saksøkte staten for å få opphold i Norge. I april tapte han saken i Oslo tingrett.

UNE mener Reza har en generelt svekket troverdighet og sier videre at konvertering til kristendommen første ble påberopt da grunnlaget for asylsøknaden ble avvist. Konverteringen, som ble synliggjort ved dåp i en menighet i Den norske kirke i 2011, framstår «som en strategisk utbygging av klagerens asylanførsler», sier UNE.

Advokat Løken har også tapt flere konvertittsaker der konverteringen skjedde etter endelig avslag hos UNE.

– Disse blir ofte ikke trodd i retten og trekker ofte med seg en asylhistorie med dårlig troverdighet.

LES OGSÅ: – Vi kan vinne Reza-anke

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Urettferdig asylpolitikk

I Shabirs sak har UNE lagt liten vekt på uttalelser fra personer i menigheten, men det gjorde lagmannsretten. I Reza-saken gikk både prest og biskop gikk god for konverteringen uten å bli hørt av tingretten.

– Det var godt at retten trodde på oss, sier Glenn Tønnessen i pinsemenigheten i Flekkefjord.

Han er imidlertid kritisk til at UNE etter hans mening ofte ikke vil tillegge menighetsvitner særlig vekt.

– Det gjør at vi har en urettferdig asylpolitikk for konvertitter. Min største kritikk er at mennesker som ikke er kristne i UNE sitter i nemnd og bedømmer om en asylsøker er konvertitt eller ikke. I enhver sak er det fagfolk som er representert, men i slike saker sitter det en ufaglært i nemnd for å bedømme om en person er kristen. Det er ikke rettferdig behandling.