Da kirketopper under stortingshøringen før påske ba om at Den norske kirke skulle slippe å stå «med lua i handa», fikk de mange nikk. Det ble advart mot at kirken måtte løpe til departementet for å be om penger når det kom en ny utfordring.
Men i en fersk stortingsinnstilling som gjør Den norske kirke til mer herre i eget hus, utsetter flertallet nøtten om kirken skal få bevilget egenkapital eller adgang til å låne penger.
– Jeg er skeptisk til å nekte låneadgang. Vi har stilt spørsmål om hvorfor kulturministeren ikke ønsket dette, men ikke fått tilstrekkelige svar. Da får vi vurdere situasjonen når statsbudsjettet kommer, sier Aps kirketalskvinne Tone Merete Sønsterud.
LES OGSÅ: Frykter at kommunekirken står på spill
Enighet er styrke
Å utsette kirkens pengebønn er det samling om i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité. I behandlingen av endringer i kirkeloven har igjen politikerne samlet seg over partigrenser for å følge opp stat/kirke-forliket.
Saksordfører Norunn Tveiten Benestad (H) og koalisjonspartner Bente Thorsen (Frp) er tilfreds:
– Det markerer en ny fase og det er historisk. Partiene har lagt mye krefter i jobbe seg sammen, sier Benestad.
– Enigheten har styrke i seg. Og endringene er godt forankret i kirkelige organer, påpeker Thorsen.
Herre i hus
Kulturminister Linda Hofstad Helleland får bred støtte for hovedpunktene: Gjøre Den norske kirke til eget rettsubjekt og overføre arbeidsgiveransvar for biskoper, prester og andre kirkelig ansatte fra stat til kirken selv fra 1. januar neste år.
Dessuten skal hele statens tilskudd til Den norske kirke i fremtiden komme i form av et eget rammetilskudd, som kirken selv fordeler.
LES OGSÅ: – Vi kan ikke ha colareklame ved altertavla
Pengekamp kommer
De fleste spørsmålene om kirkens fremtidsøkonomi gjenstår til senere stortingsrunder. Da vil Arbeiderpartiet være et nøkkelparti for å få til et bredt flertall.
I den ferske innstillingen kommer Aps kirketalskvinne med flere varsko – på mange felt sammen med KrF og Sp:
Staten «har ansvar for å bidra til rekruttering og utdanning av nok prester» i også i fremtiden. «Landsdekkende prestetjeneste er en forutsetning for en landsdekkende folkekirke».
– Kirken skal være skilt fra staten – ikke fra folket, forklarer Sønsterud.
Ap, KrF og Sp
Ap og de to sentrumspartiene ber om at fremtidige rammetilskudd må ta hensyn til vanlig lønns- og prisvekst – også inkludert de delene av dagens kirkelige aktivitet som i dag kommer fra andre budsjetter.
– Regjeringen kan i alle fall ikke bruke kirkens budsjett som salderingspost, forklarer Ap-talskvinnen.
LES OGSÅ: Stortinget med avspark for livsynspolitikk
Medlemsavgift
I spørsmålet om medlemsavgift er regjeringspartiene Høyre og Frp – pluss Venstre – omhyggelige med å påpeke at den slags ikke var til behandling akkurat nå. Det blåser Sp og KrF i.
Partiene er i mot innføring av kontingent, «der folk må ta et økonomisk valg for å være medlem av Den norske kirke». Ap er også mot, men har annen innfallsvinkel.
– Så lenge kirken er forankret i Grunnloven, er ikke dette noen aktuell problemstilling. Man kan ikke sammenligne en medlemsavgift andre steder med en medlemsavgift i kirken, sier Sønsterud.
SVs pengebrems
SV etterlyser et «fullstendig skille mellom stat og kirke. SV skriver at «de samlede rammene for statlig støtte til tros- og livssynssamfunn, inkludert Den norske kirke, ikke bør økes».