Pengebruk gjør dem like

Tidligere Ap-statsminister Gro Harlem Brundtland rykket ut i VG tirsdag og hevdet at skillelinjene mellom Ap og høyresiden er visket ut. Bakgrunnen var at Høyre og Frp i løpet av regjeringsperioden har gitt flere ­titalls milliarder i skatte- og avgiftsletter på den ene siden. På den andre siden har de opprettholdt velferdstilbudet gjennom høy oljepengebruk.

– Høyresiden vil vanligvis ­finansiere skattelette med kutt i offentlige utgifter. Nå har de derimot pøst på med oljepenger og gitt både i pose og sekk, sier Svein Erik Tuastad, valgforsker ved Universitetet i Stavanger.

Han sier seg langt på vei enig i Brundtlands analyse.

– Gro har rett; det gjør Høyre og Ap likere. Valgkampen hadde sett helt annerledes ut dersom ikke regjeringen hadde finansiert skatteletter med oljepenger. Da ville Ap sin fortelling, som nå bommer, ha truffet, sier Tuastad.

Han peker på statsbudsjettet de blåblå la frem i 2014.

– Da kuttet de i barnetillegget til uføre samtidig som de ga store skatteletter. Konsekvensen var en «all time high» for Ap på ­meningsmålingene. Siden den gang har Høyre og Frp kjøpt seg fri med Oljefondet. Da blir det ikke mulig for Ap å vise til at skatteletter fører til budsjettkutt, sier Tuastad.

LES OGSÅ: Slik ruster partiene seg til ny livssynskamp

Oljedopet

Skribent i det borgerlige tidsskriftet Minerva, Jan Arild Snoen, er enig i at det er vanskeligere å se forskjell mellom partiene. Samtidig mener han at valget viser ideologiske skiller mellom Ap og høyresiden.

– Jeg er enig med Brundtland i at man unngår vanskelige prioriteringer ved å blåse opp oljepengebruken. Dermed blir det vanskeligere å se noen særlig forskjell mellom partiene. Det er praktisk talt ingen kutt eller endringer som noen kan reagere noe særlig på. Det er ingen tydelige retningsvalg. Det bør være en ærlig kamp at høyresiden går til valg på mindre offentlige ­tjenesteoverføringer. I stedet går høyresiden til valg på å gi i pose og sekk. For Ap er det enda mer i posen, og de rike skal betale litt mer, sier Snoen som både har erfaring fra Frp og Høyre.

Han mener Regjeringen i ­liten grad tør å gjennomføre tøffe tiltak.

– De tror bestemt at det ikke er mulig å selge tøffe tiltak til befolkningen. De tror at folk er oljedopet, og da blir de selv ­oljedopet. Siden man i så lang tid har unngått disse åpenbare valgene, har de heller ikke klargjort befolkningen på noe annet enn at de skal leve på oljedop, sier Snoen.

LES OGSÅ: Utanrikspolitikk spelar ei rolle for val av parti for to av tre veljarar, men er inga viktig valkampsak.

Rekord

Marte Gerhardsen, leder for Tankesmien Agenda, er enig i Brundtlands analyse. Hun er ikke nådig i sin dom over oljepengebruken til Regjeringen.

– Denne regjeringen har satt rekord i bruk av oljepenger. Vanligvis har man dekket rundt 8 prosent av utgiftene i statsbudsjettet med oljepenger. Nå er man oppe i 20 prosent. Det er så mye penger at det er vanskelig å fatte, sier Gerhardsen.

– De har samtidig hatt store skattekutt, og dermed blir de ­offentlige inntektene lavere enn de ellers ville vært. På den andre siden har utgiftene økt og ingen av effektivitetsreformene har hatt effekt, fortsetter hun.

Gerhardsen mener Regjeringen fører velgerne bak lyset.

– De er ikke ærlige på at man ikke kan få i pose og sekk. Det kan funke i to-tre år, men ikke på lang sikt. Dersom de skal fortsette å kutte i skattene, vil de enten måtte fortsette å ta ut mer av Oljefondet og dermed sette nye rekorder i oljepengebruk. Hvis ikke må de begynne å kutte, og da blir spørsmålet hvilke velferdsgoder de vil fjerne, sier hun.

Agenda-lederen mener imidlertid ikke at Regjeringen har gått mot sentrum med oljepenge-­bruken.

– Tradisjonelt har både Høyre og Frp stått for en mindre stat og færre offentlig finansierte velferdstjenester. Dette er det ikke noe støtte for i befolkningen, så på dette området har nok Regjeringen justert seg noe, sier hun.