Oslo katolske bispedømme anker

I januar ble det klart at bispedømmet tapte søksmålet de hadde anlagt mot staten. OKB krevde å få omgjort vedtaket om at de må tilbakebetale 40 millioner kroner i trostilskudd. Pengene hadde de fått for medlemmer de hadde registrert med den såkalte «telefonkatalogmetoden» (se faktaboks).

– Vi har etter en grundig prosess og nøye overveielser kommet frem til at det eneste riktige er å anke dommen i tingretten. Vi mener dommen har åpenbare svakheter og kan ikke godta at den blir stående, skriver Lisa Wade, administrativ leder i Oslo katolske bispedømme (OKB) i en pressemelding.

Vårt Land vet at OKBs advokat Lars Holo allerede kort tid etter at dommen falt, anbefalte bispedømme å anke saken. I et notat til sentrale personer i bispedømmet, skrev Holo at dommen fra Oslo tingrett hadde en rekke svakheter som til sammen tilsa at bispedømmet burde anke.

LES OGSÅ: Skjulte at de brukte telefonkatalogmetoden

Høre til

Paragrafen det har vært strid om i saken er paragraf 19 i Trossamfunnsloven. Der står det blant annet at trossamfunn skal få statsstøtte etter hvor mange «som hører til» samfunnet. OKB mener at en katolikk som er døpt i for eksempel Polen, også er en katolikk i Norge – han tilhører OKB – og derfor utløser offentlig tilskudd. Staten mener på sin side at det trengs en aktiv tilslutning fra medlemmet.

I sin anbefaling om å anke, mener Holo at dommen er særlig svak om dette temaet. Siden bispedømmet under opprydningsprosessen fikk bekreftet at de omstridte medlemmene faktisk var katolikker, «hørte de til» Oslo katolske bispedømme også på registreringstidspunktet.

– Vi mener det er urimelig at vi skal tilbakebetale tilskudd for katolikker som har bekreftet at de er katolikker og var det i den aktuelle tidsperioden. Vi finner ingen begrunnelse i tingrettsdommen for at det er hjemmel i trossamfunnsloven for å kreve at katolikker som er døpt i utlandet må melde seg inn om igjen for å få rett til statstilskudd. Derfor ønsker vi å prøve denne saken for en høyere rettsinstans, skriver Wade i pressemeldingen.

LES OGSÅ: «Dette er noe alle gjør uten å spørre»

– Må være kontakt

Dommer Nerdrum i Oslo tingrett konkluderte med at selv om det ikke fremgår av ordlyden i loven, «er det er lovvilkår for statsstøtte at det har vært kontakt mellom søkeren og en kompetent representant for vedkommende trossamfunn som vurderer om søkeren oppfyller

• trossamfunnets interne vilkår for opptak (her vilkårene etter kanonisk rett om særlig dåp eller konvertering),

• trossamfunnslovens øvrige vilkår om bosted, fødselsnummer og egenerklæring om ikke-medlemskap i annet trossamfunn, og

• minstekravene til rettslig handleevne og alder eller representasjon (typisk foreldres fullmakt til å melde inn mindreårige barn) mv;».

Ifølge tingretten må ikke katolikker som kommer som tilflyttere fra utlandet døpes på nytt. Men det kreves kontakt mellom medlemmet og trossamfunnet for at medlemmet «skal kunne inngå i et norsk trossamfunns støtte-utløsende krets av tilhørere».

«Tingretten finner støtte for et slikt lovkrav i grunnleggende og uomtvistet sammenslutningsrett om at man ikke blir medlem i en forening uten kontakt mellom søker og en foreningsrepresentant. Den norske trossamfunnslov regulerer ikke den katolske verdenskirke som sådan. Derimot regulerer den vilkårene for rett til norsk statsstøtte for hver av de tre katolske trossamfunn DKK har registrert i Norge etter trossamfunnsloven.»

LES OGSÅ: Tromsø-biskop advarte mot søksmål

Advarte mot anke

Ankespørsmålet har vært behandlet i flere fora i bispedømmet og Vårt Land vet at flere har meldt fra til biskop Bernt Eidsvig og frarådet en anke. Rådene har vært både juridisk basert og knyttet til kirkens omdømme og ressursbruk.

En av dem som har sagt fra, er advokat Håkon Bleken. Han følger dommer Nerdrums lovtolkning om at det må ha vært kontakt mellom medlemmet og OKB for å kunne registrere vedkommende.

«Egentlig er dette helt opplagt, men OKBs argumentasjon har forsøkt å tåkelegge det. Jeg tror ikke OKB har større utsikter til å nå frem med en slik tåkelegging i lagmannsretten, for ikke å snakke om høyesterett», skriver han.

Han regner med at staten vil anke om OKB «mot alle odds» ville vinne i lagmannsretten.

– Kan bli pinlig

Bispedømmet og økonomisjefen er bedrageritiltalt i saken og må møte i retten den parallelle straffesaken. Bleken frykter at ankesaken skal ha negativ effekt her.

«OKB bør merke seg at dommeren skriver at det ikke er grunnlag for å konkludere om OKB har vært i aktsom god tro … Man må forvente at regjeringsadvokaten i neste runde vil fokusere spørsmålet og kanskje insistere på bevisførsel omkring det. Om ikke annet av propagandahensyn og det kan bli nokså ubehagelig for de involverte og pinlig for oss menige katolikker. Man må huske på alle de interne innspillene om at telefonkatalogmetoden kanskje ikke var lovlig.»

– Billigere ankesak

OKB ble også dømt til å betale saksomkostningene til staten på 421.000 kroner. OKB selv hadde saksomkostninger på nærmere 2,5 millioner kroner. OKBs advokat Holo mener at en ankebehandling vil bli betraktelig billigere.

Det er ikke advokat Holo som skal føre ankesaken for bispedømmet. Det er det advokat Anders Ryssdal i advokatfirmaet Glittertind som gjøre. Saken er ventet å komme opp for Borgarting lagmannsrett i 2018.