Oppdager ikke psykiske plager

– Det virker som det er et problem i overgangen fra bofellesskapene og omsorgsboligene, til kommunehelsetjenesten, sier Tine Jensen.

Hun er psykologiprofessor som har forsket på enslige, mindreårige flyktningers psykiske helse over tid.

Jensen er bekymret over rutinesvikt og store variasjoner i oppfølging av flyktningbarn i kommune-Norge.

Rutiner som svikter

Lørdag fortalte Vårt Land historien til den nittenårige flyktningen Abraham Mebrathom, som tok livet sitt etter å ha fått opphold i Norge etter tre år på flukt. Mebrathom var blant dem som først bodde i bofellesskap da han kom som enslig, mindreårig flyktning, og siden flyttet ut da han ble myndig – noen måneder før sin død.

Vårt Land har ikke fått innsyn i Mebrathoms sak og har ingen indikasjoner på hvorvidt oppfølging fra kommuneapparat eller spesialisthelsetjeneste sviktet. Det har heller ikke Jensen.

LES OGSÅ: Barneministeren lover bedre kommunal samordning

Men på generelt grunnlag frykter psykologiprofessoren at rutinene for oppfølging av flyktningbarna svikter i overgangen mellom flere instanser: Fra asylmottak til bofellesskap, og fra omsorgsboliger til kommunehelsetjenesten.

Det gjør at barn med posttraumatisk stress, angst, depresjon eller selvmordstanker kan utvikle enda mer psykiske lidelser, fordi ingen ser dem, sier Jensen.

LES OGSÅ: Slik vil KrF gi unge psykisk helsehjelp

Vender symptomene innover

– Slike symptomer eller plager foregår gjerne på et indre plan. Det gjør at de ikke er lett å oppdage for andre, sier Jensen.

Nicholas Carr, barnepsykolog i Bergen, bekrefter Jensens inntrykk. Gjennom jobben sin på sykehus har han møtt mange flyktninger – både barn og voksne – i etterkant av selvmordsforsøk. I mange tilfeller har Carr vært den første de har snakket med i etterkant.

– Psykisk helse og selvmord er fortsatt tabu og vanskelig å snakke om i Norge. Desto vanskeligere er det å snakke om med flyktninger som ikke har noe begrep om psykisk helse, sier Carr.

Han viser til at mange flyktninger «kroppsliggjør» symptomer på psykiske plager. De sier «jeg får ikke sove», «jeg har vondt i magen», eller «jeg tror det er noe galt med øynene mine». Det gjør det vanskeligere for fastleger og andre å plukke opp hva de sliter med.

LES MER: Synes det er vanskelig å få venner

Forsker: – Alarmerende

Forskning viser at flyktningene som sliter er mange. Da Jensen og kolleger studerte et representativt utvalg enslige asylsøkere under 15 som kom til Norge uten foreldre, fant de for eksempel tydelige plager på posttraumatisk stressyndrom hos nesten halvparten.

– Etter fem måneder i Norge, skåret over halvparten så høyt på posttraumatiske symptomer at vi normalt ville sagt at de trengte behandling, sier Jensen.

LES OGSÅ: Slik skal de stoppe unge fra å ta livet sitt

– Det burde være alarmerende for myndighetene at så mange barn som kommer hit som flyktninger, fortsatt strever med alvorlige helseplager etter å ha vært i Norge i flere år.

LES MER: Vil ha forbygging på mottakene

Bør halvparten til spesialister?

Hun presiserer at mye handler om forebygging, og at ikke alle bør inn i spesialisthelsetjenesten. I tillegg til at det bør koordineres bedre mellom de ulike etatene som følger opp ungdommen, for å sikre at psykiske problemer kartlegges og følges opp over tid.

– Men det kan hende at så mange som halvparten faktisk bør inn i spesialisthelsetjenesten. Hvert fall når vi ser at mange har så store problemer selv etter å ha bodd i Norge i to år, sier Jensen.

LES OGSÅ: Ensomhet er en viktig grunn til selvmord