Nyheter

Ønsker russisk fredspris i år

Russland-eksperter mener det er på høy tid at russiske forkjempere for ytringsfrihet og menneskerettigheter belønnes med Nobels fredspris.

Flere russiske navn er blant de heteste kandidatene før Nobelkomiteens nye leder Kaci Kullmann Five i morgen formiddag kunngjør vinneren av årets Nobels fredspris (se faktaramme).

På tide

– Det er på sin plass med en russisk prisvinner i år, i et land der miljøer som kjemper for menneskerettigheter og ytringsfrihet er under sterkt press. En pris til Agora og Tsjikov ville vært et veldig godt valg, sier førsteamanuensis Geir Flikke ved Universitetet i Oslo.

Han påpeker at Agora bidrar til å gi juridisk beskyttelse til enkeltpersoner eller grupper som er under rettsforfølgelse i dagens Russland. Slik gir de et viktig bidrag til å vokte sivilsamfunnets standarder, inklusive retten til å bli vernet mot vilkårlig tiltale.

Flikke tror neppe en eventuell pris vil gjøre det lettere for regimekritiske røster, som allerede har ekstremt dårlige vilkår i dagens Russland. Han frykter at myndighetene vil framstille en fredspris som nok et nummer i rekken av vestlige provokasjoner, men har et visst håp om at Nobelprisens prestisje vil gjøre det vanskelig å avfeie en vinner som «agent for utenlandske interesser».

LES OGSÅ: Harpviken utroper Merkel til nobelprisfavoritt

For sent

Nupi-forsker Julie Wilhelmsen mener det definitivt er på tide at fredsprisen går til modige russiske forkjempere for verdier som menneskerettigheter, ytringsfrihet og rettssikkerhet, men frykter det allerede er i seneste laget:

– Prisen kunne med hell vært gitt for flere år siden, når det var litt større mulighet for at det kunne bidratt til å gi disse viktige motkreftene bedre vilkår. Under dagens mer autoritære ledelse er faren stor for at en pris vil bli avskrevet av myndigheter og medier som vestlig propaganda med hensikt å skade president Vladimir Putin og kritisere Russland, sier Wilhelmsen.

Hun beskriver arbeidsforholdene for de kritiske røstene som elendige, og klart forverret etter at Putin ble gjenvalgt som president i 2012. Det er innført en rekke nye lover som gjør det svært vanskelig for kritiske frivillige organisasjoner å drive sitt arbeid, inklusive registreringsplikt som utenlandske agenter dersom de vil motta pengehjelp utenfra.

LES OGSÅ: Hjelper voldtatte med livet som innsats

Norsk isfront?

Både Flikke og Wilhelmsen beskriver forholdet mellom Russland og Norge som så dårlig at det knapt kan bli stort verre av en Nobels fredspris som irriterer Kreml, 40 år etter at sovjetiske myndigheter nektet Andrej Sakharov å dra til Norge for å motta prisen.

– Relasjonen til Russland er dramatisk forverret, både diplomatisk, økonomisk og menneskelig. Selv på forskernivå er det nå hindringer for utveksling mellom landene. Det er nesten vanskelig å se for seg en ytterligere forverring, sier Wilhelmsen.

Nupi-forsker Jakub M. Godzimirski tror heller ikke på noen parallell til den kinesiske isfronten etter tildelingen til Liu Xiaobo:

– Eksporten av norsk laks er stoppet og energisamarbeidet i nord står i stampe. Jeg tror ikke en pris verken svekker norsk-russiske relasjoner eller det autoritære styresettet i Russland.

Russland-ekspert Peter Norman Waage tror sannsynligheten for en russisk fredsprisvinner er noe større i år.

– Det blir lettere nå som Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland ikke lenger er komitéleder. I samme retning taler det at forholdet Russland-Norge allerede er så anspent at en pristildeling knapt kan gjøre det verre.

LES OGSÅ: Hvordan skapes fred?

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter