Ønsker aksept for kjærlighet mellom flere enn to

«Du må tenke på dine nærmeste. Hvordan kan du være så egoistisk?»

Slike tilbakemeldinger kan Lynn Myrdal få når folk hører at hun er polyamorøs.

Hun forteller om en tøff vei ut av skapet. Mennesker som sto henne nær forsvant ut av livet hennes.

– Det skjer med en del andre polyamorøse også, sier hun.

Myrdal er leder i interesseorganisasjonen «polyamorøse», PolyNorge. De ønsker «et samfunn der forhold med flere er anerkjent og respektert på lik linje med monogame parforhold».

– Vi unngår bevisst ordet «polygami», det assosieres ofte med at én mann har en gudgitt rett til flere koner. Det er absolutt ikke det vi står for. Polyamori handler om voksne, samtykkende mennesker som frivillig inngår i forhold med flere enn én annen.

Natur versus kultur

I Colombia er tre menn blitt offentlig registrert som ektefeller. De er landets første polyamorøse familie etter at Colombia i fjor kjønnsnøytraliserte ekteskapet. Det finnes et tilfelle av polyamorøst partnerskap i Brasil, men at flere bor sammen er likevel et marginalt fenomen i vestlige samfunn.

En annen variant er mer utbredt, også i Norge, ifølge sexolog og professor Esben Esther Pirelli Benestad ved Universitetet i Agder, nemlig varianten der partnere har hverandres samtykke for siderpang, såkalte åpne forhold.

– Det fungerer godt for dem det fungerer for, er mitt inntrykk. Som art er vi mennesker hormonelt utstyrt slik kan få til både monoamori og polyamori, forteller Benestad.

– Har det norske samfunnet plass til de som ønsker å leve i polyamorøse og såkalte åpne forhold?

– Ja, det tror jeg. Jeg er forferdelig glad i å si at skaperverket er komplekst, men kulturen er ennå ganske primitiv. Det er viktig at kulturen gir rom for skaperverkets kompleksitet.

LES MER: Muslimer og polyamorøse ønsker flerkoneri

– Monogamiet står sterkt

Det er ikke Anne Lise Ellingsæter (bildet), professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, helt enig i. Hun synes debatten er interessant, men tror dette er en fjern tanke for mange.

– Monogamiet står veldig sterkt i Norge. Det er aksept for at folk har flere partnere gjennom livsløpet, bare ikke flere samtidig. De senere år har man innlemmet homofile i forståelsen av «et par», mens polyamorøse forhold medfører en fundamental endring i forståelsen av familien. sier hun.

Sosiolog Audrey Stark, er en av dem som har forsket på temaet. Hun støtter Evensen i at det norske samfunnet ikke er klart for flere enn to i et forhold. Flere av de polyamorøse hun har intervjuet møtte fordommer da de «kom ut av skapet».

– Å ha et romantisk forhold til flere samtidig forbindes ofte med utroskap. Det kan være en grunn til at dette virker frastøtende for noen. Polyamorøse jobber for å fremme ideen om at det er fullt mulig å ha et romantisk, seksuelt forhold til flere samtidig, uten å såre eller bedra. Men dette krever at omverdenen er villig til å sette seg litt mer inn i saken fremfor å velge den enkle kategoriseringen, sier Stark.

– Føler seg såret

Frode Thuen, professor i psykologi ved Høgskolen i Vestfold, er en av Norges mest profilerte samlivseksperter. Han sier det er få som har «åpent forhold» som en klar og uttalt ideologi eller livsstil.

– De aller fleste forventer monogami. Man føler seg sviktet og såret om noen ønsker noe annet.

– Hvorfor det?

– Kanskje fordi vi tydelig ser en dobbelt standard her. Det er gjerne menn som har flere elskerinner, det har jo lenge vært normalt, for eksempel i Frankrike. Kvinner opplever ikke den samme friheten, derfor vil jeg ikke definere slike forhold som «åpne».

Thuen mener likevel at åpne forhold kan fungere for noen få.

– Men det er veldig mange skjær i sjøen. De som tror at dette er en «ja takk, begge deler-løsning» uten omkostninger tar nok veldig ofte feil. Slike forhold medfører ustabilitet og sjalusi, kanskje spesielt fra den ene parten.

Thuen påpeker at de fleste nå tar avstand fra bokollektivene på 1970-tallet, der fritt partnerbytte var en del av avtalen

– Jeg mener ekteskapet står mye sterkere i dag, sier han.

Biskopene avviser

Den norske kirke har vært gjennom en omfattende liberalisering i spørsmålet om samliv mellom to av samme kjønn. Kan kirken komme til å anerkjenne samliv mellom flere i framtiden?

Vi spør Atle Sommerfeldt, en biskopene på den «liberale» siden i spørsmålet om likekjønnet ekteskap. Han synes problemstillingen er lite aktuell.

– Kirken har holdt fast ved monogamiet i 2000 år, sier han.

– Hva er den teologiske begrunnelsen her?

– Bibelen fastholder at samliv knyttet til seksualitet skal bygges på likeverd, trofasthet og forpliktelse. Også på 70-tallet argumenterte man for «åpne ekteskap». Da fastholdt kirken monogamiets verdier. De har stått seg godt i møte med ulike moteretninger som måtte komme.

Han får støtte fra Solveig Fiske (bildet), biskop i det som lenge har vært ansett som Den norske kirkes mest «liberale» bispedømme, Hamar. Hun viser til «Vigsel 2017», kirkens nye, likekjønnede vigselsliturgi. I skriftlesningene står det «Å leve sammen som ektefeller er å leve i tillit og kjærlighet, dele gleder og sorger, og trofast stå ved hverandres side livet ut».

– Disse ordene tar utgangspunkt i en monogam ekteskapsforståelse, sier Fiske.

Hun begrunner også sitt syn pragmatisk og sier at «det er i et trofast forhold mellom to mennesker som elsker hverandre man vil finne det beste utgangspunktet for et samliv».

– Ekteskapet er en relasjon mellom to mennesker som trofast lover å leve sammen i gode og onde dager, sier hun.

Bispekandidatene vil ikke uttale seg

Men hva med kommende biskoper, er de åpne for å endre kirkens syn på temaet? MF-professor Sturla Stålsett og bymisjonsprest Kari Veiteberg er kandidater til bispestillingen i Oslo, begge ønsker en ny samtale om synet på samboerskap.

Stålsett gikk lengst i synet på samboerskap da han ble intervjuet av Vårt Land i mai. Da sa han at han ikke mener «det bør stilles særkrav til prester på dette området» og at han er «åpen for å ordinere samboende prester».

Både Stålsett og Veiteberg gir uttrykk for at de i utgangspunktet ikke ønsker uttale seg om problemstillingen med «åpne forhold». Førstnevnte mener problemstillingen er «marginal».

– Jeg mener kirkens oppgave er å heie på ekteskapet, bygge opp under det, styrke og nære det så godt den kan, sier han.

– Kan man være prest og leve i et åpent forhold, synes du?

– Nei, og jeg synes det er å presse et unødvendig hypotetisk spørsmål frem. Som sagt, ekteskapet er en god ordning med tydelige verdier om å holde trofast sammen. Det forplikter oss.

– Så du tror ikke det er en reell problemstilling?

– Nei.

Hans motkandidat til bispesetet i Oslo, bymisjonsprest Kari Veiteberg, er tydelig på at hun ikke ønsker å svare.

– Jeg synes ikke det er riktig å utale meg om noe som jeg ikke vet noe om. Utgangspunktet for teologisk refleksjon her som på andre områder, må jo være erfaringer fra de det gjelder.

Hun sier at det er «mange andre saker som heller engasjerer henne, og skjønner ikke helt hvorfor det skal være viktig for henne å mene noe om dette som prest».

– I møte med par som søker råd vil jeg si at samliv handler om gjensidig respekt, omsorg og likeverd.