Nyheter

Ønskebarnet kom fra India

Som 19-åring fikk hun beskjeden: Du har ikke livmor. Nesten ti år senere ble datteren født av en annen kvinne.

– Hun er veldig lik på faren, sier Silje.

For snart tre år siden stod hun og mannen og trippet i gangen på et privat sykehus i India. I rommet ved siden av foregikk det et planlagt keisersnitt. Snart skulle ekteparet fra Vestlandet – hun hadde egg og han hadde sæd – få møte datteren sin for første gang. Barnet var båret frem av en indisk surrogatmor.

– Da vi fikk se henne, kom hun rett fra magen. De hadde bare tørket litt av henne. Det var et veldig spesielt øyeblikk som har forandret hele livet vårt. Jeg bare gråt da jeg fikk holde henne, sier Silje.

Til debatt

«Silje» har egentlig et annet navn, men ønsker å være anonym. Hun, og ektemannen i trettiårene, er to av et ukjent antall norske borgere som velger å få barn ved hjelp av surrogatmødre i utlandet.

Surrogati er ikke tillatt i Norge, men onsdag skal Bioteknologirådet, med rådsleder Kristin Halvorsen i spissen, diskutere spørsmålet og etter planen kommer med en uttalelse om saken.

Ingen partier på Stortinget åpner for surrogati, men i forbindelse med den pågående evalueringen av bioteknologiloven skal også surrogati-spørsmålet opp til debatt.

Tipset av gynekolog

Selv hadde Silje knapt hørt om surrogati før gynekologen hennes nevnte det. Da var hun 19 år og hadde nettopp fått beskjed om at hun var født uten livmor.

– Du kan få genetiske barn ved hjelp av surrogati, sa gynekologen.

Silje hadde nemlig både eggledere og eggstokker. Dette var før hun møtte sin fremtidige ektemann. Da startet googlingen. Hun begynte å lese seg opp. Flere år senere falt valget på India.

– Det er mye dyrere i USA, minst dobbel pris. Men vi hadde lest om flere som var veldig fornøyde med å velge surrogatmor fra India.

De har ikke regnet nøyaktig på prisen. Men med reise og opphold inkludert, tror Silje med at de har brukt omlag 350 000 norske kroner.

LES OGSÅ: Tror press endrer biolov

Gikk knirkefritt

For ekteparet fra Vestlandet gikk alt etter planen. De dro ned høsten 2012. Silje fikk medisiner og hormonkur. I to uker var det ultralyd annenhver dag for å se om eggene vokste. Det gjorde de. Til slutt tok de ut seks egg. Av disse ble to befruktet og senere satt inn i surrogatmoren. Barnet er hundre prosent genetisk deres.

– To uker senere var vi gravide, forteller Silje.

– Hvordan var det?

– Det var helt sykt. Jeg våknet om morgenen og så at vi hadde fått e-post. Da måtte jeg gi telefonen til mannen min som leste høyt: Gratulerer dere er gravide.

– Vi skalv og ropte.

LES MER: Drar til nye surrogati-land

Skypet med surrogatmor

I den ni måneder lange ventetiden fikk de hyppige oppdateringer.

– Vi hadde jevnlige skype-samtaler med både surrogatmor og med dem som jobbet på klinikken.

– Hva snakket dere med surrogatmoren om?

– Det var litt kleine samtaler, for vi måtte ha tolk. Men vi spurte hvordan det gikk, om hun følte seg bra og lignende.

– Hvordan opplevde dere at hun syntes det var?

– Hun var kjempesøt, men en ganske sjenert og ikke så veldig frempå. Jeg tror hun syntes det var greit. Hun hadde vært igjennom det én gang tidligere og visste hva hun gikk til. Det var en av grunnene til at vi valgte henne. Surrogatmoren hadde mann og barn, sier Silje.

LES OGSÅ: Kritiseres for eggdonasjons- forslag

Skummelt

– Hva veide for og hva veide imot å benytte surrogati?

– Adopsjon er på mange måter fint. Men det jeg var mest lei meg for ved ikke å kunne blir gravid selv, var å gå glipp av småbarnstiden. Jeg ville oppleve det alle venninnene mine gjorde: Å gå med babybag og være mor til et lite nurk, sier Silje og fortsetter:

– Vi hadde egg, vi sparte penger og hadde muligheten. Da tenkte vi: Hvorfor ikke prøve?

Det var ikke mye som talte imot. Den eneste var den litt skremmende tanken om at en fremmed dame, på andre siden av jordkloden, var gravid med deres barn.

LES OGSÅ: Senkveld-Harald fikk surrogatbarn

Papirmølle

Da barnet var født ble de 55 dager i India. Det var mye papirarbeid som måtte ordnes. Blant annet visum og pass til den nyfødte. I tillegg til dokumentasjon på farskap.

– Det har vært nye fremme i debatten at flere surrogatmødre ikke gjør det frivillig, men fordi de trenger pengene. Hvilke refleksjoner gjorde dere rundt det i forkant?

– Vi tenkte jo selvfølgelig på det i forkant på grunn av saker i mediene. Men det var også litt derfor vi valgte den klinikken som vi gjorde. Jeg opplevde at de var genuine. At klinikken var der for å hjelpe sånne som oss, og at de ikke utnyttet fattige kvinner, sier Silje og fortsetter:

– Dessverre er det nok noen som blir utnyttet, men vi ikke skjære samtlige under en kam og anta at «alle» blir det. Vi vet at surrogatmoren ville bruke pengene på at barna hennes skulle få utdannelse. Hun hjalp oss å få det barnet vi ønsket så sterkt, og til gjengjeld hjelper vi på en måte hennes barn tilbake. Det er altfor mange barn i India, og voksne for den saks skyld, som ikke har mulighet for noe utdannelse, men det får hennes barn nå.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Bør bli lov

– Hvordan vil dere fortelle barnet at hun er født av surrogatmor?

– Vi vil forklare at hun ikke har vært inne i min mage, men at hun var så sterkt ønsket at hun har vært inne i en mage i India. Jeg håper det blir en naturlig måte å fortelle det på.

– Bør surrogati bli lov i Norge?

– Ja, men bare innenfor visse rammer. Det kan ikke være slik at man kan benytte surrogati fordi en ikke ønsker gå gravid eller fordi en er redd for strekkmerker. Det må være av medisinske grunner, sier hun og legger til:

– Det er ikke noe man velger ikke å kunne bli gravid. Å få barn var noe vi ønsket så sterkt og det var en stor, psykisk prosess for alle parter. Man får ikke barn ved surrogati på gøy.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter