ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Omstridte tryner

Gjør grimaser språket rikere eller fattigere? Hvis vi må slenge på et smilefjes for å bli forstått, er det noe galt med språket, mener forfatter og redaktør.

ANNONSE
ANNONSE

Emoji

  • Symboler som brukes i elektroniske meldinger, for eksempel i SMS-er eller på sosiale medier.
  • Begrepet kommer av de japanske ordene for bilde («e») og tegn («moji»).
  • Kom først på japanske mobiltelefoner i 1999
  • Emojien som viser et smilefjes med gledestårer ble kåret til «årets ord» av Oxford English Dictionary i 2015.
  • En emoji er et lite bilde, og dermed en videreutvikling av smilefjesene som er satt sammen av bokstaver og tegn som allerede finnes på vanlige tastatur.
  • Mange av emojiene er tydelig japanske, med nuddelboller, sushi og bukkende forretningsmenn.
  • Iphone fikk eget emoji-tastatur i 2011, Android-telefoner i 2013.
  • Emojiene er innlemmet i unicode, som er et standard tegnsett for alle datamaskiner som støtter alle språk som er i praktisk bruk. Dermed kan du sende symbolene på tvers av operativsystemer.
Nyhet

‘Færing’ eller ‘færøying’? var et spørsmål som dukket opp mot slutten av forrige uke. Vårt Land hadde snakket med stortingspresident Olemic Thommessen og sitert ham på førstnevnte stavemåte. På sitatsjekk stusset Thommessen og journalisten måtte ty til ordboka. Følgende e-post ble deretter sendt:

«Færøying ved nærmere undersøkelse. Takk og god helg.»

Noen timer seinere tikker svaret inn. Et smilefjes fra selveste stortingspresidenten.

I dag er det tid for paneldebatt på Munchmuseet i Oslo: Tilfører emojier noe til språket?

Farlige grimaser

Frank Rossa­vik, kommentator i Aftenposten liker ikke emojis – disse små bildene som krydrer tekstene våre, om det er på Facebook eller på mobil.

– Jeg er skeptisk til disse små grimasene. Tradisjonelt har vi ønsket å utvise sjangerkompetanse. Altså evnen til å uttrykke sarkasme, ironi eller humor ved hjelp av ord. Grimaser undergraver den evnen.

Også på mottakersiden skaper smilefjes problemer.

– Hvis jeg sender en melding til en gammel kamerat, kan jeg risikere at et utsagn som for fem år siden ville blitt forstått som ironisk, i dag faller dødt til bakken. Det forventes at jeg legger inn et smil som en slags bruksanvisning, sier Rossavik.

LES OGSÅ: Snart får emojiene hijab

Ufarlige grimaser

– Nei, emojis kommer ikke til å ødelegge språket vårt, beroliger Åse ­Wetås, direktør i Språkrådet.

– Emojis er et tillegg til, ikke en erstatning for skriftspråket. Hvis et tegn markerer ironi, må du kjenne begrepet for å forstå at det er ironisk.

Språkdirektøren sammenlikner emojis med trafikkskilt.

– Et vikepliktsskilt fungerer ikke hvis du ikke kjenner konseptet vikeplikt.

LES OGSÅ: – Lurt av Apple å fjerne pistol-emoji

Berikelse av skriftspråket

Rolf Theil, professor emeritus i allmenn og afrikansk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo, anser emojis som en berikelse av skriftspråket.

– Når vi snakker sammen nå kan du, til tross for at du ikke ser ansiktet mitt, høre om jeg er glad eller sur. Jeg kan også legge inn litt avvæpnende latter. I skriftspråket kan emoji tilføre noe av det samme, sier Theil.

For noen år siden skrev professoren om temaet i en lærebok for lærerstudenter.

– Der trakk jeg fram at setningen «han har kommet hjem», tolkes vidt forskjellig om den suppleres med et smilefjes, eller en skeptisk grimase, sier emeritusen og ler.

– Selv har jeg veldig sansen for å bruke disse små grimasene. Det hender rett som det er at jeg svarer med en «tommel opp» eller et glisende, lite ansikt.

LES OGSÅ: Kvinner er prinsesser, mens men er politi

Innsnevring av skriftspråket

Steffen Sørum, forfatter og ­redaktør for barne- og ungdomslitteratur i Cappelen Damm, heller i retning Rossavik. Han har registrert at emojis forekommer i stadig større grad i barne- og ungdomslitteraturen, men synes ikke de små piktogrammene er noen berikelse.

– Det er veldig enkelt å slenge ut et surt fjes hvis du har blitt dumpet av kjæresten din, men det sier veldig lite om følelses­livet ditt. Hvis vi må slenge på et smile­fjes i redsel for å bli misforstått, er det noe galt med språkbruken, mener Sørum.

Vanskelig spørsmål

Frank Rossavik har stilt seg selv et vrient spørsmål: Når, i hvilken ­ekstrem situasjon, vil han ty til en grimase eller en tommel opp?

– Skulle jeg gjort det, måtte det vært i en sammenheng der det er enklere enn å svare med skrift, og der meningen er entydig. For eksempel kunne jeg erstattet ­ordene ‘det var morsomt’ med et glisende tryne.

Men å gjøre det, kommer ikke på tale for journalisten Rossavik.

– Det virker lite sannsynlig at det vil skje de nærmeste tiårene.

LES OGSÅ: Skam kan bryte ned språkgrenser

ANNONSE
Nyhet

‘Færing’ eller ‘færøying’? var et spørsmål som dukket opp mot slutten av forrige uke. Vårt Land hadde snakket med stortingspresident Olemic Thommessen og sitert ham på førstnevnte stavemåte. På sitatsjekk stusset Thommessen og journalisten måtte ty til ordboka. Følgende e-post ble deretter sendt:

«Færøying ved nærmere undersøkelse. Takk og god helg.»

Noen timer seinere tikker svaret inn. Et smilefjes fra selveste stortingspresidenten.

I dag er det tid for paneldebatt på Munchmuseet i Oslo: Tilfører emojier noe til språket?

Farlige grimaser

Frank Rossa­vik, kommentator i Aftenposten liker ikke emojis – disse små bildene som krydrer tekstene våre, om det er på Facebook eller på mobil.

– Jeg er skeptisk til disse små grimasene. Tradisjonelt har vi ønsket å utvise sjangerkompetanse. Altså evnen til å uttrykke sarkasme, ironi eller humor ved hjelp av ord. Grimaser undergraver den evnen.

Også på mottakersiden skaper smilefjes problemer.

– Hvis jeg sender en melding til en gammel kamerat, kan jeg risikere at et utsagn som for fem år siden ville blitt forstått som ironisk, i dag faller dødt til bakken. Det forventes at jeg legger inn et smil som en slags bruksanvisning, sier Rossavik.

LES OGSÅ: Snart får emojiene hijab

Ufarlige grimaser

– Nei, emojis kommer ikke til å ødelegge språket vårt, beroliger Åse ­Wetås, direktør i Språkrådet.

– Emojis er et tillegg til, ikke en erstatning for skriftspråket. Hvis et tegn markerer ironi, må du kjenne begrepet for å forstå at det er ironisk.

Språkdirektøren sammenlikner emojis med trafikkskilt.

– Et vikepliktsskilt fungerer ikke hvis du ikke kjenner konseptet vikeplikt.

LES OGSÅ: – Lurt av Apple å fjerne pistol-emoji

Berikelse av skriftspråket

Rolf Theil, professor emeritus i allmenn og afrikansk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo, anser emojis som en berikelse av skriftspråket.

– Når vi snakker sammen nå kan du, til tross for at du ikke ser ansiktet mitt, høre om jeg er glad eller sur. Jeg kan også legge inn litt avvæpnende latter. I skriftspråket kan emoji tilføre noe av det samme, sier Theil.

For noen år siden skrev professoren om temaet i en lærebok for lærerstudenter.

– Der trakk jeg fram at setningen «han har kommet hjem», tolkes vidt forskjellig om den suppleres med et smilefjes, eller en skeptisk grimase, sier emeritusen og ler.

– Selv har jeg veldig sansen for å bruke disse små grimasene. Det hender rett som det er at jeg svarer med en «tommel opp» eller et glisende, lite ansikt.

LES OGSÅ: Kvinner er prinsesser, mens men er politi

Innsnevring av skriftspråket

Steffen Sørum, forfatter og ­redaktør for barne- og ungdomslitteratur i Cappelen Damm, heller i retning Rossavik. Han har registrert at emojis forekommer i stadig større grad i barne- og ungdomslitteraturen, men synes ikke de små piktogrammene er noen berikelse.

– Det er veldig enkelt å slenge ut et surt fjes hvis du har blitt dumpet av kjæresten din, men det sier veldig lite om følelses­livet ditt. Hvis vi må slenge på et smile­fjes i redsel for å bli misforstått, er det noe galt med språkbruken, mener Sørum.

Vanskelig spørsmål

Frank Rossavik har stilt seg selv et vrient spørsmål: Når, i hvilken ­ekstrem situasjon, vil han ty til en grimase eller en tommel opp?

– Skulle jeg gjort det, måtte det vært i en sammenheng der det er enklere enn å svare med skrift, og der meningen er entydig. For eksempel kunne jeg erstattet ­ordene ‘det var morsomt’ med et glisende tryne.

Men å gjøre det, kommer ikke på tale for journalisten Rossavik.

– Det virker lite sannsynlig at det vil skje de nærmeste tiårene.

LES OGSÅ: Skam kan bryte ned språkgrenser

ANNONSE

Emoji

  • Symboler som brukes i elektroniske meldinger, for eksempel i SMS-er eller på sosiale medier.
  • Begrepet kommer av de japanske ordene for bilde («e») og tegn («moji»).
  • Kom først på japanske mobiltelefoner i 1999
  • Emojien som viser et smilefjes med gledestårer ble kåret til «årets ord» av Oxford English Dictionary i 2015.
  • En emoji er et lite bilde, og dermed en videreutvikling av smilefjesene som er satt sammen av bokstaver og tegn som allerede finnes på vanlige tastatur.
  • Mange av emojiene er tydelig japanske, med nuddelboller, sushi og bukkende forretningsmenn.
  • Iphone fikk eget emoji-tastatur i 2011, Android-telefoner i 2013.
  • Emojiene er innlemmet i unicode, som er et standard tegnsett for alle datamaskiner som støtter alle språk som er i praktisk bruk. Dermed kan du sende symbolene på tvers av operativsystemer.