Olav den helliges tilfluktsted

«Etter at kong Olav hadde kommet til Gardarike, hadde han mye å tenke på, og han grublet over hva han skulle gjøre. Han tenkte fram og tilbake og visste ikke hva han skulle velge, for han syntes det var den visse ulykke det han tenkte på å gjøre». Slik forteller Snorre om Olav den helliges opphold i Novgorod. Hans bange anelser slo til: Hjemreisen endte på Stiklestad.

Bygningene i Novgorod ble bygd etter at Olav bodde der, så han har sett verken Sofiakatedralens hvite vegger og gylne kuppel eller Kremlborgens røde murer og tårn. Men vi kan glede oss over at Russlands første hovedstad er så godt bevart – blant annet fordi den unnslapp mongolenes herjinger.

LES OGSÅ: Historisk oversikt over Novgorod

Vikingene

Vinden sliter friskt både i det russiske flagget og i mitt hår oppe på Ruriks høyde, som ligger der elva Volkhov renner ut av Ilmen-sjøen. Dette er stedet der sagaens Holmgard lå – på vikingenes rute fra Østersjøen til Konstantinopel. Holmgard var hovedstaden i det sagaen kaller Gardarike, men som også ble kalt Rus. Rurik var grunnleggeren av dynastiet som skulle styre Russland i 700 år framover – og han var trolig av skandinavisk herkomst.

Det var Ruriks oldebarn kong Jaroslav som var Olav den helliges vert vinteren 1028-1029. Da var byen allerede flyttet litt lenger nedover elva dit den ligger i dag. Novgorod betyr «den nye byen». Etter at Olav reiste, ble hans sønn Magnus igjen hos Jaroslav og hans svenske dronning Ingegjerd. Fire år etter at Olav var falt på Stiklestad, kom Einar Tambarskjelve og Kalv Arnesson for å hente ham og gjøre ham til norsk konge. Han fikk tilnavnet den gode.

Dronning Ingegjerd var svensk prinsesse og hadde i ungdommen vært forlovet med Olav den hellige – og også hun skulle bli helgen under navnet den hellige Anna av Holmgard. Hennes bilde er å se i flere kirker, blant annet i Sofiakatedralen. Den ble bygd bare 20 år etter at de norske kongene bodde der, og hadde Hagia Sofia i Konstantinopel som sitt forbilde. Selv om den ikke er like storslått, må den med sine fem kupler ha gjort sterkt inntrykk på besøkende fra Norge – for nordmenn fortsatte å reise denne veien til Konstantinopel.

Ikonene

Sofiakatedralen er enda vakrere inni enn utenpå. Veggene er dekket av fresker – altså bilder malt rett på murpussen, de fleste av dem av nyere dato. De fleste ikonene er gamle og utstråler en varm glød i lyset fra stearinlysene de troende har tent. På 1300-tallet var det et miljø av ikonmalere som utsmykket byens mange kirker. Denne Novgorod-skolen ble viktig for utviklingen av ikontradisjonen i hele Russland.

Foran i kirken står det berømte ikonet som kalles Tegnets Gudsmoder. Alle troende som kommer til kirken må kysse dette bildet av Maria med Jesusbarnet som tegn på frelsen. Ikonet skal ifølge beretningene ha berget Novgorod i et slag i 1170. Ikonet ble hentet ut fra kirken og hengt på bymuren. En pil fra angriperne traff Maria i øyet, og hun begynte å gråte. Da falt et mørke over slagmarken, fiendene begynte å drepe hverandre og Novgorod ble reddet.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Selv om Kiev ganske raskt overtok som politisk hovedstad for Russland, var Novgorod viktigst for den ortodokse kirken. Helt til Moskva overtok ledelsen i Russland på 1400-tallet, var erkebiskopen i Novgorod kirkens ledende skikkelse. Også etter at byen hadde kommet politisk i bakleksa, var den et viktig kirkelig sentrum. Både Sofiakatedralen og byens nesten femti gamle kirker gjorde den til et valfartssted for pilegrimer.

Arkitektur

Den sentrale plassen byen hadde i Russlands tidlige historie førte til at monumentet for feiringen av Russlands tusenårsjubileum i 1862 ble plassert nettopp i Novgorod. Metallmonumentet i form av en diger kirkeklokke står foran katedralen og virker i første omgang merkelig malplassert. Men det endrer seg når du kommer nærmere og får studert de mange scenene og figurene som skal illustrere Russlands historie. Enheten mellom kirke, folk og keiser er gjennomgangstema.

Novgorod unngikk mongolenes herjinger som ødela så mange eldre bygninger i Russland. Etter at hovedstaden ble flyttet til nærliggende St. Petersburg tidlig på 1700-tallet, mistet byen sin politiske og økonomiske betydning, og det gamle ble ikke revet. Da tyskerne okkuperte byen 1941 – 44 drev de en systematisk ødeleggelse og plyndring av gamle bygninger. De fleste, også kirkene, ble gjenreist av kommunistregimet etter 1945.

Byen er derfor en sjarmerende samling av arkitektur. Alle de hvite middeladerkirkene med sine kupler ligger mellom fine murbygninger fra 1800-tallets tsartid og solide leilighetskomplekser fra Stalins tid. En del av Krustsjovs fire-etasjers leiegårder gir et mer sjuskete inntrykk, men selve byen er nesten fri både for de stygge blokkene fra Bresjnev-tiden og de nykapitalistiske glass- og stålbygningene som preger Moskva.

Russland

Når du står på brua over til Kremlborgen og ser røde og hvite murer speile seg i elvevannet, er det vanskelig å tenke seg et vakrere bilde av Russland – ikke minst fordi det også er Russlands usynlige historie som her speiler seg.