– Også hvite menn tafser

– Under Oktoberfest løper kvinnelige ansatte spissrotgang mellom krafsende, øldrikkende, hvite menn når de skal på toalettet, sier kjønnsforsker Wencke Fugelli Mühleisen ved Universitetet i Oslo til Vårt Land.

Etter overgrepene i Köln på nyttårsaften har et bilde av nordafrikanske, muslimske menn som tafser og seksuelt trakasserer kvinner festet seg, skal vi tro kjønnsforskere Vårt Land har snakket med: Det er de andres kultur det er noe feil med. I Vesten finnes det kanskje et og annet råttent eple, men våre samfunn er likestilte.

LES OGSÅ: «Ned på kne lille luremus»

– Alle snakker om etnisitet

I mandagens Klassekampen går Mühleisen i rette med dette bildet. Få snakker om ofrene i Köln – kvinnene. I Tyskland og internasjonalt snakkes det i stedet om «overgrepskulturer» i ikke-vestlige land, mener hun.

– Alle snakker om etnisitet. Det bygger en slags mur mot kunnskap om overgrepskulturer i egne land, sier Mühleisen.

LES OGSÅ: – Gutter opplever det som ok å ta jenter i skrittet

Kjønns- og medieforsker Mona Abdel-Fadil ved Institutt for medier og kommunikasjon er inne på lignende tanker:

– Når det hevdes å være arabiske menn som står bak, blir folkeopinionen veldig sint på vegne av sine kvinner, sier postdoktoren.

Dette står i grell kontrast til latterliggjøringen og enkelte seksualiserte voldstrusler norske kvinner opplevde da de bidro til #JegHarOpplevd-kampanjen på Twitter i fjor, mener hun. Der fortalte de om sine opplevelser med overgrep, seksuell trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet.

For også tyskere og nordmenn tafser. Også i Norge og Tyskland finnes det «overgrepskulturer», mener Wencke Fugelli Mühleisen.

LES OGSÅ: Frykter at Köln-vold var organisert og koordinert

«Overgrepskulturer»

I grupper med menn kan det utvikle seg en kultur der trakassering av kvinner har en viss legitimitet. Og selv om det er sosialt uakseptabelt, møtes de med en viss forståelse fra storsamfunnet – gutter er gutter. Dette er en overgrepskultur, forklarer Mühleisen.

I visse festsituasjoner settes sterke gruppeprosesser i gang som forsterker dette, mener hun – for eksempel i norsk russefeiring og tysk oktoberfest.

– Ting som er sosialt ulovlig og uakseptabelt, men som kanskje likevel har en form for legitimitet i kulturen, blir på et vis mer akseptert. Det handler om et syn på mannen som en med et større seksuelt behov, en slags rett til å ta seg til rette, sier kjønnsforskeren.

Hun understreker at hun ikke mener at dette er medfødt hos menn.

LES OGSÅ: «Islam må reformeres for å gi kvinner samme status som menn»

«Luremus»

«Ned på kne lille luremus», lød tittelen på lørdagskommentaren til Vårt Lands politiske redaktør Berit Aalborg 16. januar.

Tittelen var hentet fra en av mange russesanger der jenter beskrives som sexobjekter. Sangene avslører en «ekkel og utbredt ukultur midt i blant oss», skriver Aalborg. Det samme gjorde #JegHarOpplevd-kampanjen, mener hun.

– Russesanger fremstilles jo ofte som spøk, Mühleisen?

– Spøk er en viktig ventil, men det er ikke harmløst, for en spøk sier noe om kulturen.

LES OGSÅ: «Griseprat satt i system»

– Kjønn ligger i bånn

Kultur og religion spiller en rolle for hvordan ulike overgrepskulturer kommer til uttrykk og hvordan trakassering begrunnes, ifølge Mühleisen. Men under overgrepskulturer ligger forståelser av kjønn som går på tvers av landegrenser, ifølge henne.

I dagens politiske debatter fremstilles derimot særlig muslimer som mer dyriske, med mindre kontroll over sin seksualitet og som mer kriminelle, mener Mühleisen.

– Det ligner fareturende på mellomkrigstidens stempling av jøder, sier forskeren.

Abdel-Fadil mener også det er snakk om et universelt fenomen, med kulturelle avarter i alle land, selv om manglende formelle rettigheter kan gjøre utslagene verre noen steder.

Det handler om at det ikke er så veldig relevant hva kvinnen sier. Robin Thickes store hit Blurred Lines er illustrerende, mener hun: «You know you want it», synger han.

Også i Norge henger det noen slike holdninger igjen, mener Abdel-Fadil, og viser til festvoldtekter og russetiden.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

– Feil ramme om debatten

Hun mener rammen om debatten i kjølvannet av nyhetene fra Köln og Stockholm er problematisk, fordi det ennå ikke er klart hva som har skjedd. De første versjonene av hendelsene, der gjerningsmennene alle har samme bakgrunn, har fått lov til å feste seg. Selv medier som forsøker å nyansere, ender fort opp med å forsterke dette inntrykket, mener hun.

Abdel Fadil viser til at:

• I Stockholm har både en festivalarbeider, en politisjef og kvinnelige festivaldeltakere gått ut og sagt at menn i alle farger og aldre tafset på kvinnelige festivalgjester.

• En amerikansk dame har fortalt om hvordan hun ble reddet fra mobben i Köln av en gruppe mannlige, syriske flyktninger.