Offentlig muslim-bønn provoserer

– Islam har ganske spesifikke og mer omfattende krav til personlig praksis enn det mange nordmenn er vant med, sier Sindre Bangstad, forsker ved Institutt for Kirke-, religions- og livssynsforskning (KIFO).

Det ble synlig da en terrortiltalt muslims bønnetider ble tema i VG forrige uke. Bangstad mener muslimer er den religiøse gruppen som blir møtt med størst skepsis i Norge. Han viser til funn i Religionsundersøkelsen fra 2008 og Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteters undersøkelse om antisemittisme fra 2012

– I den grad religion i Norge oppfattes som problematisk og truende, så knyttes det ofte til islam og muslimer i særdeleshet, sier Bangstad.

LES MER: Avviser påstand om bønnepause

Falske bønnepauser

VG fikk før helgen mye kritikk for en artikkel om en terrortiltalt, muslimsk 23-åring som fikk innvilget bønnepauser av Oslo tingrett. Det viste seg at saken manglet faktagrunnlag: Oslo tingrett hadde aldri innvilget bønnepause for den terrortiltalte mannen, men henvist til de allerede planlagte pausene.

Reaksjonene var likevel sterke. Både Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk og senterpartipolitiker Jenny Klinge var meget kritiske til det VG presenterte som tingrettens beslutning.

Bangstad er ikke overasket over at oppslaget vekket reaksjoner.

– I Norge har vi en bestemt og nokså sekulært orientert ide om den offentlige sfæren og hva den skal kunne inneholde. I denne ideen inngår det at religiøs praksis i all hovedsak skal være privat og ikke ha en for tydelig rolle i offentligheten. Derfor fremstår for eksempel bønn i arbeidstiden som veldig annerledes og opprørende for mange.

LES MER: – Styrk muslimers sikkerhet

Spesiell arena. Heller ikke postdoktor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen, Marianne Bøe, er overasket over reaksjonene.

– I Norge tenker vi at loven er lik for alle. Særbehandling på grunn av bønn er derfor mer opprivende hvis det skjer i retten enn hvis det skjer andre steder.

Hun mener likevel at bønnepauser stort sett er uproblematisk for folk flest.

– For de fleste muslimer er bønn, bønnetider, spiseregler og lignende en del av hverdagslivet. Det tilpasses jobben, og kan for eksempel skyves på og tas igjen senere.

LES MER: – Drev selvsensur i frykt for hets

Bønn langs motorveien

Også tidligere har islamsk bønnepraksis fått oppmerksomhet i pressen: I februar 2013 skrev VG om BI-professor Øystein Noreng som opplevde at drosjesjåføren han satt på med til Gardermoen flyplass stanset langs motorveien for å be.

«Jeg bestiller drosje for å bli fraktet raskest mulig, ikke for at sjåføren skal stoppe for en bønnestund.», skrev professoren i sin klage til drosjeselskapet den gang, ifølge VG.

LES MER: – Imamer positive til russefest

Ja og nei til bønnerom

At sjåføren ikke ventet til han var fremme ved flyplassen skyldtes kanskje at styret i Taxi Depot AS, som er ansvarlig for vente-området på Gardermoen, aviste de muslimske drosjesjåførenes søknad om bønnerom i 2005, ifølge NRK.

Styret mente at sjåførene kunne bruke venterommet, men at det ikke var plass til et eget rom for muslimene.

Posten Norge derimot, var i sin tid av en annen oppfatning.

– Vårt første bønnerom ble etablert på Postens godssenter i 1995. Vi fikk noen reaksjoner. De var ikke veldig sterke, men handlet om at rommet burde være livssynsnøytralt. Det er de i dag, sier John Eckhoff, pressesjef i Posten Norge.

Han understreker at de ansatte som ønsker å be, selv må sette av tid til det i pausene.

– Hvorfor er det viktig for dere å tilrettelegge for at ansatte kan be på arbeidsplassen?

– Vi har ansatte fra hele verden, og vi har ansatte i mange forskjellige livssituasjoner. Disse stillerommene er et resultat av at vi ønsker å tilrettelegge for våre ansatte.