– Nyttig å lese Koranen

I dagens Min Tro-intervju sier filmregissør og forfatter Ulrik Imtiaz Rolfsen at norske lærere burde lese Koranen i møte med multikulturelle elever.

– Det handler om å skaffe seg kunnskap. Du blir ikke muslim av å lese Koranen, sier Rolfsen.

Halvt pakistanske Rolfsen er ikke muslim selv, men har lest Koranen. Det mener han gir et bedre utgangspunkt til å diskutere med muslimsk ungdom.

Rolfsen er ikke alene om å trekke frem Koranen som et verktøy. Da nestleder i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik, ble spurt om hvordan vi burde forebygge radikalisering blant unge muslimer, uttalte hun: «Gi ungdommen Koranen før ekstremismen tar dem».

– Utspillet gir god mening. Alle lærere må ha en viss multikulturell forståelse. Det er en del av grunnutdanningen, og man kan også ta tilleggsutdanning innen dette. For mange vil det helt sikkert være nyttig å ha lest Koranen, sier Utdanningsforbundets leder, Ragnhild Lied.

LES OGSÅ: Min tro intervju med filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen

– Grunnleggende didaktikk

Utdanningsforbundets leder mener det ikke er urimelig å stille­ krav til at lærere har en viss kjennskap til Koranen.

– Så blir det et spørsmål om hvor omfattende kunnskap den enkelte trenger. I mange klasser kan det være en rekke forskjellige religioner representert. Det viktigste er at lærerne gjør det de kan for å sette seg inn i ­situasjonen til alle og er lydhøre for elevenes behov. Gode lærere bruker mangfoldet i klassen, og dialog er helt grunnleggende i didaktikken, sier Lied.

– Hvor godt rustet vil du si ­lærere i den norske skolen er i møte med elever med en annen kulturbakgrunn?

– Vi tror mange lærere og skoler skaffer seg den kunnskap de trenger, men vi har ikke oversikt over detaljerte fakta om dette, svarer Lied.

Professor i religionspedagogikk ved Universitetet i Agder, Elisabeth Haakedal, sier de er opptatt av å forberede lærerstudentene på å møte det flerkulturelle i skolen.

– På kursene våre i lærerutdanningen må studentene lese utvalgte vers i Koranen. Vi legger vekt på at de skal kjenne til ulike hellige skrifter og kunne anvende ulike perspektiver. Folk flest leser ikke religiøse tekster, så man må motivere dem man kan, sier Haakedal.

LES OGSÅ: Jøde fikk muslimen til å gråte

Valgfag

Hun sier hovedutfordringen i dag er at religionsfaget – som fra høsten av vil gå fra å hete RLE til KRLE – ikke er obligatorisk på lærerutdanningen.

– I dag er det et valgfag. Vi som underviser og forsker på dette fagfeltet har jobbet politisk for at det igjen skal bli obligatorisk. Jeg har snakket med flere lærere og lærerstudenter som har mange eksempler på skoleledelser som har satt lærere til å undervise i RLE selv om de ikke er utdannet i det, forteller Haakedal.

Nøyaktig hvor kunnskapsrike lærere i den norske skolen er på religion, finnes det lite fakta på, ifølge professor Haakedal selv.

– Det trengs mer landsdekkende forskning på læreres holdninger til religioner og livssyn. Foreløpig har ikke mange forskningssøknader om temaet i skolen fått gjennomslag. Vi er skeptiske til politiske avgjørelser som tas uten å være forskningsbaserte, sier hun.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Ikke øverst

Ifølge Lied i ­Utdanningsforbundet har de heller ikke detaljerte fakta på hvor god oversikt norske lærere har på ­religion. Hun sier det heller ikke står øverst på dagsorden med tanke på fremtidige endringer av lærerkrav i den norske skole.

– Problemstillingen er én blant mange som er relevante for ­læreres kompetansebehov. Dette er nok ikke det som står aller øverst på vår agenda, men det er absolutt relevant for lærere i en inkluderende skole som den norske, sier Lied.

LES OGSÅ: Ordførerkandidat tilgitt etter islamkritikk