Nye trusler mot globalt demokrati

Verden er blitt stadig mer demokratisk de siste 40 årene, ikke minst i kjølvannet av Sovjetunionens og kommunismens kollaps rundt 1990. Utviklingen bekreftes i rapporten The Global State of Democracy 1975–2015 fra International Institute for Democracy and Electoral Assistance.

Siden 1975 er antallet land med rimelig demokratiske systemer nesten tredoblet (se faktaboks). Framgangen omfatter særlig frie valg, respekt for fundamentale rettigheter og at lands myndighetsorganer blir mer åpne for innsyn og kontroll.

Bremser opp

Det siste tiåret har den positive utviklingen bremset litt opp. Høyrepopulistisk framgang i europeiske valg, britisk EU-exit, Donalds Trumps valgseier i USA og Vladimir Putins stadig mer autoritære grep om Russland, er ferske eksempler på trender som setter demokratisering under press.

Rapporten finner likevel etter en nærmere gjennomgang av utviklingen de siste ti årene, «få bevis for en betydelig, global nedgang i demokrati. I stedet har antallet valgdemokratier vokst».

– Den populære oppfatningen om at demokratiseringen er i tilbakegang kan fortsatt være gyldig, med det synes å være en tendens til at man nå fokuserer for sterkt på fortiden og overdriver og overforenkler dagens negative eksempler, mens man overser positive utviklingstrekk, påpeker rapporten The global state of democracy.

Trender som økende ulikheter, vekst i voldelige konflikter og global terror, klimaendringer, store flyktningstrømmer og en teknologisk utvikling som skaper store og raske endringer på arbeidsmarkedet, er imidlertid faktorer som kan fremme populisme og bremse en mangeårig utvikling i retning mer globalt demokrati.

LES OGSÅ: Fører politisk krig med desinformasjon 

Motstrategier

– Demokrati står foran mange utfordringer, og demokratiets motstandsdyktighet kan ikke tas for gitt, understreker forskerne Svend-Erik Skaaning og Mélida Jiminéz i rapporten.

Rapporten peker på at «autokratier, inklusive flere store regionale makter, utvikler og foredler motstrategier mot fremme av demokrati».

Det vises til at juks med valgstemmer tradisjonelt har vært brukt av mange lands myndigheter for å beholde regjeringsmakt, men at ny digital teknologi gjør det enklere for dem å manipulere valgsystemer.

Mer sofistikert

Studien viser til at borgerne i land som Nord-Korea og Turkmenistan utsettes for ekstreme og åpenlyse brudd på sivile og politiske rettigheter.

– Det er imidlertid blitt stadig vanligere for myndigheter å bruke mer selektiv, målrettet og mindre voldelig og omfattende undertrykkelse.

Rapporten peker på at tilsynelatende harmløs lovgivning som blir presentert som et gode for fellesskapet, kan bli brukt til å gradvis bringe kritiske røster til taushet og undergrave opposisjon, slik det blant annet har skjedd i Russland, Aserbajdsjan, Tsjekkia, Ungarn, Polen og Slovakia.

– Slik taktikk er mer sofistikert enn regelrett sensur og fengsling eller drap av opposisjonsmedlemmer, og kan derfor være vanskeligere å identifisere.

Ifølge forskerne er det en økende utfordring at politikere nøler med å respektere valgresultater og gi fra seg makten på fredelig og ordnet vis.

LES KOMMENTAR: Farlig å trekke på skuldrene 

Mest fremgang

Mens demokratiutviklingen har gått feil vei i 24 land, inklusive i regionalt viktige land som Mali og Thailand, har det vært tilsvarende framgang i hele 39 land.

Selv om mer enn to av tre av verdens land kan regnes som reelt demokratiske, står viktige land som Kina, Egypt, Saudi-Arabia og Russland uten velfungerende demokratisk styresett.

I Afrika er nå en ny generasjon ledere på gang, men tallrike afrikanske land preges fortsatt av både voldelig konflikt og mangel på reelt flerpartisystem. Demokratiutviklingen har vært langt mer entydig i Latin-Amerika.