Hun kom som åtteåring. Hun hadde traumer fra krigen i Bosnia, men opplevde omsorg og nestekjærlighet fra folk i det nye landet. Men de siste årene har hun ikke sett mye til den varmen. Muslimhatet og rasismen på nett har fått henne til å føle seg uvelkommen.
– Livet mitt er ikke like fullt av farger som det var den gangen. Jeg har en gutt som skal ut i denne verden, men jeg har ikke sett lyst på hva han skal ut i, sier Mujanovic.
LES OGSÅ: Nordmenn står i kø for å hjelpe flyktninger
«Jeg tenkte ofte at de varme og gode nordmennene som tok meg imot på Fornebu i 1993 var dødd ut. De hyggelige og trygge smilene til de som innkvarterte oss inn på flyktingsmottaket på Isefjær i Høvåg hadde sikkert rømt landet,» skriver hun på veggen til gruppen «Refugees welcome to Norway».
Men de siste dagenes engasjement på nettet har gitt henne et nytt håp, og tårer i øynene.
– De gode menneskene og varmen jeg husker fra jeg som liten jente stod på terskelen til et nytt land, har ikke blitt borte. Bare ligget litt skjult.
LES OGSÅ: Flere hender enn hansker
Hun tror vi står overfor en endring. At det norske samfunnet er på vei vekk fra spørsmål om baktanker og hvem folk er under overflaten.
– Vi er på vei tilbake dit vi egentlig skal være. At mennesker er mennesker. Jeg håper det varer.