Nyheter

Nostalgisk aksjon i ny tid

Medieviter tror TV-aksjonen betyr mindre for folk enn tidligere, men at den likevel vil overleve. – Den skaper en slags nasjonal tilhørighet på en enkel måte, sier forsker.

– Betydningen av TV-aksjonen har nok blitt mindre, og det er ikke en nasjonal begivenhet i samme grad som det har vært tidligere, sier Gunn Enli, professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo.

I helgen gikk TV-aksjonen av stabelen for 43. gang i NRKs regi. Den tradisjonsrike innsamlingsaksjonen engasjerer over 100.000 bøssebærere i hele landet, men hvordan skal den overleve i en tid der stadig færre ser på lineært fjernsyn?

Lokalt engasjement

– Det elementet med å følge med på TV og se hvilke deler av landet som har samlet inn mest penger, har vært nesten tilsvarende med nasjonale valgsendinger. Det handler særlig om å knytte det nasjonale opp mot det lokale, og det er nødvendig for at et slikt konsept skal overleve, mener Enli.

Hun mener en ny medievirkelighet har krevd at man nå må supplere med andre elementer enn TV-sendingen.

– Lokale begivenheter må skapes i stedet, og ikke minst må de digitale mediene også være på plass. Det er mye mer utfordrende å skulle skape fellesskapsfølelse nå enn det var tidligere fordi folk har en helt annen forventning om brukergenerert innhold.

LES OGSÅ: Krysser frontlinjen

Inkluderer publikum

I tillegg til at NRK sender syv timer lineær-TV hvert år i forbindelse med aksjonen, har de også satsing på digitale plattformer, forteller redaksjonssjef Randi Helland.

– TV-aksjonen er fortsatt først og fremst en TV-sending, men i tillegg er en stor del av innholdet også på sosiale medier og på nett. I år forsterker vi å inkludere publikumet der ute, de som går med bøssene, i større grad.

Hun sier det har vært viktig å ta innover seg at grensen mellom NRK som avsender og publikum som egen avsender er endret. Det er noe også et historisk konsept som TV-aksjonen må innrette seg etter.

– Vi er mer opptatt av å være i dialog med publikum, både før og under selve aksjonen. For å nå ut til de yngre generasjonene har også P3-aksjonen vært helt avgjørende.

Trenger også kritikk

Førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, Siri Hempel Lindøe, har forsket på lidelsesfremstillinger på TV, med utgangspunkt i NRKs årlige innsamlingsaksjon, og sa til Vårt Land i fjor at «vi må tørre å kritisere TV-aksjonen».

Det mener hun fortsatt.

– TV-aksjonen er et speil for hvordan vi setter opp og bruker bilder av andre og oss selv. Da mener jeg vi har en plikt til å være kritiske, og følge opp hvordan vi iscenesetter oss selv i forhold andre ved hjelp av disse bildene.

LES MER: – Vi må tørre å kritisere TV-aksjonen

Lang tradisjon

Hun mener at det kanskje viktigste spørsmålet for TV-aksjonen nå er hvordan den skal lykkes med å tilpasse seg en ny medievirkelighet.

– TV-aksjonen gir oss en mulighet til å føle at vi bidrar med noe bra og at vi bekjemper nød i verden, derfor har den en helt sentral posisjon. Man trenger faktisk ikke være eldre enn 20 år for å føle at den har vært der lenge.

Hun tror at denne tradisjonsstatusen gjør at aksjonen har en egen verdi, og trekker særlig frem elementet med å banke på dørene til folk for å samle inn penger som noe særegent.

Ingen dødsdom

– Det er et slags analogt element i en digital tid. Noe som både er nostalgisk, men også konkret og kult. Uansett hva du tror på eller hvor lenge du har bodd i Norge, så får du et bank på døra. Det skaper en slags nasjonal tilhørighet på en enkelmåte, tror Lindøe.

Er TV-aksjonen bærekraftig i framtiden, Gunn Enli?

– Det er vanskelig å si, men jeg vil ikke gi den noen dødsdom. Det er ingen grunn til å tro at man skal få en brå slutt på TV som det er i dag. Det vil nok heller gradvis flyttes mot digitale plattformer og fornye seg, slik vi er i ferd med å se allerede.

LES OGSÅ: TV-aksjonisten

Les mer om mer disse temaene:

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet i avisen siden 2017, som journalist, kommentator og som nyhetsleder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter