Nyheter

– Norsk islam er nødt til å lykkes

Professor Torkel Brekke er redd for at fremmedfiendtlige strømninger skal forsinke prosjektet med et «norsk» islam.

– Jeg er helt sikker på at det prosjektet vil lykkes, sier Torkel Brekke, professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo.

Prosjektet han viser til er forsøket på å skape en islam forent med norske verdier. Dette tar Mohammad Usman Rana til orde for i en ny bokutgivelse.

Brekke påpeker imidlertid at ikke alle er med og drar i denne retningen:

– Det som i hvert fall ikke hjelper, er om medier og intellektuelle hauser opp et fiendebilde mot islam. Vi har en fremmedfiendtlig stemning mot islam i Norge, som i andre deler av verden. Det bidrar ikke til den prosessen som vi må ha og som Rana vil ha, sier Brekke.

LES OGSÅ: Ranas jakt på en norsk islam

Identitet

– For å lykkes må man balansere mellom en form for bokstavtro tilbedelse på den ene siden, og det sekulære samfunnet på den andre, sier professor i teologi og filosofi ved Uppsala Universitet, Mohammad Fazlhashemi.

Svensk-iraneren peker på identitet som en avgjørende faktor: Spørsmålet som unge muslimer i vesten får – og stiller seg selv – er om de først og fremst er muslimer, eller først og fremst nordmenn, svensker eller briter? For å være et svar for norske muslimer, må norsk islam favne om grunnleggende trekk ved det norske samfunnet, slik at muslimer her ikke opplever en indre konflikt mellom identiteter.

– Menneskerettigheter, menneskeverd, likestilling, norske lover og internasjonale konvensjoner. En norsk islam må kunne bevege seg innom alle markørene for det norske samfunnet. Uten å ta inn over seg, og inn i seg, det etablerte, er det vanskelig å unngå at det blir en indre konflikt, sier Fazlhashemi.

LES OGSÅ: – Islam og norsk lov stemmer overens

– Gamle tanker

Han understreker at Mohammad Usman Ranas tanker om et islam tilpasset de ulike samfunnene muslimer lever i, ikke er nye. Fazlhashemi viser til den sveitsiske islamviteren Tariq Ramadan, som i bøker om islam i vesten hevder at det ikke finnes noen iboende motsetning mellom islam og vestlig lovgivning.

– Om noen skal klare å løfte frem en troverdig nytolkning som fungerer for muslimer i vesten, må den være en brobygger som skaper harmoni, fremfor å skulle ta avstand til alt som ikke passer inn i tidligere modeller, sier Fazlhashemi.

LES OGSÅ: Tariq Ramadan ber muslimer droppe offerrollen

Når Rana hevder at islam tradisjonelt har blitt tolket inn i den kulturelle sammenheng religionen praktiseres i, får han støtte av begge professorene.

– Selvfølgelig har islam, som alle andre religioner, alltid blitt kontekstualisert. Man har tilpasset islam etter kulturen der en bor. Derfor har vi fått ulike måter å praktisere islam på ulike steder i verden, sier Brekke.

– Den formen for islam som den første gruppen muslimer som ankom Europa praktiserte, har av enkelte i generasjonene etterpå blitt sett på som et ideal, sier Fazlhashemi.

– Men kontekstualisering har alltid preget islam. Islam er ikke, og kan ikke være, det samme i Sør-Asia som i Midtøsten eller i Nord-Afrika.

– Ikke reformister

Ingen av professorene vil gå med på Ranas analyse av wahabismen som en reformbevegelse som skaper et skille mellom Vesten og islam.

– Wahbismen er ikke en reformbevegelse. Den er en fortsettelse av en tradisjon som oppstod på 1700-tallet i dagens Syria, sier Mohammad Fazlhashemi. Allerede da var det en streben etter noe forhenværende.

Muhammad ibn `Abd al-Wahhab ville tilbake til islam slik den ble tolket på profetens tid og noen få generasjoner etter ham. Han beskyldte rasjonalistisk teologi og islamsk filosofi for å ha ledet religionen ut på ville veier.

– Det er en antirasjonell tolkning og en protest mot alle andre retninger innen islam. Den ønsker seg tilbake til noe forhenværende. Sånn sett ville jeg ikke kalle den en reformbevegelse, sier Fazlhashemi.

LES OGSÅ: Slik skal islams mystikk demme opp mot IS

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter