ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Norsk bank tilbyr halal-lån

Storebrand tilbyr islam-godkjent finansiering som eneste norske bank, men skjuler navnet sitt på nettsiden til den ferske tjenesten.

ANNONSE
ANNONSE

BILDER

Storebrands halal-låneside, etisklaan.no. Den ble opprettet like før jul, og har allerede fått 50 henvendelser fra potensielle kunder.

Foto: Skjermdump
Vis bildetekst

– Vi håper myndighetene kan være med på en justering av dagens regelverk for å få til et attraktivt, islamsk lån, sier kommunikasjonssjef i Storebrand, Bjørn Erik Sættem.

Foto: Storebrand
Vis bildetekst

Islamsk lån

  • Koranens forbud mot renter er et sentralt punkt i islamsk finans.
  • Dette bygger på tolkningen av det arabiske ordet riba i Koranen. Noen muslimer mener at riba skal oversettes som renter. I så fall forbyr teksten renter generelt.
  • Andre muslimer mener riba ikke betyr renter generelt, men ågerrenter. Med en slik forståelse av tekstene, er det bare urettferdig høye renter som er forbudt ifølge religionen.
  • Fordeling av risiko er også et viktig punkt i islamsk finans. Det oppfattes som umoralsk hvis finansinstitusjoner legger all risiko på kunden.
Nyhet

«Forutsigbart, rentefritt og etisk». Slik markedsføres islamsk, rentefritt lån på etisklaan.no. Nettsiden ble opprettet før jul og har også en egen Facebook-side. På nettstedet finnes et eget skjema hvor interesserte tilsynelatende kan søke om lån. Per dags dato er det ingen norske banker som offisielt tilbyr denne lånetypen.

Hvem som står bak tjenesten, sier nettsiden lite om. I stedet heter det: «Sammen med en større norsk bank, lanserer vi som de første i Norge boliglån som oppfyller kravene i islam til rentefrihet.» Domenet, som ble opprettet like før jul, eies imidlertid av en av Storebrands forretningsutviklere. Kommunikasjonssjef i Storebrand, Bjørn Erik Sættem, kan bekrefte at siden er et Storebrand-produkt.

LES OGSÅ: Ber norske banker tilby islamske lån

50 interesserte

– Dette er en pilotside for å lodde interessen for et mulig fremtidig produkt, sier Sættem, som ikke var kjent med nettsiden da Vårt Land først kontaktet ham.

– Så det er ikke mulig å ta opp halal-lån i Storebrand i dag?

– Nei, dette er bare i undersøkelsesfasen, sier han.

Nettsiden har, etter at den ble lansert i stillhet før jul, fått spredning på sosiale medier. 50 potensielle kunder har allerede meldt sin interesse for det som kan bli en del av Storebrand-porteføljen, ifølge Sættem.

LES OGSÅ: – Med islamsk bankvesen hadde det ikke blitt noen finanskrise

Hemmelighold

– Vi avventer noen uker til før vi kan fast slå om det er grunnlag nok for å gå videre med å utvikle et slikt lån, sier han. 

– Hvorfor utelater dere Storebrand-navnet på siden?

– Det er en vanlig måte å gjøre det på når man tester nye produkter. Vi vil si minst mulig til konkurrentene, sier Sættem, som avviser at lånesiden bryter med god forretningsskikk

– Alle som har fylt ut kontaktskjemaet på siden vil få svar på videre fremdrift med låneproduktet, lover han. 

LES OGSÅ: Slik kjøper du bolig uten å betale renter

Fulgte råd

Bakgrunnen for Storebrands såkalte markedsundersøkelse er en Civita-rapport som Vårt Land skrev om tidlig i desember. En del muslimer som etterlever forbudet mot renter, ønsker ikke å ta lån i vanlige banker. Uten midler til å kjøpe bolig, ender de på leiemarkedet.

I rapporten, ledet av Torkel Brekke, konkluderer han med at islamske finansprodukter, spesielt huslån, er etterspurt blant muslimer i Norge. Norske banker fikk derfor følgende tips fra Brekke: De bør fortløpende vurdere det forretningsmessige grunnlaget for å tilby islamske finansprodukter, for tallet på muslimer i Norge stiger.

– Hvor stor må interessen være for at Storebrand skal satse på islam-lån, Bjørn Erik Sættem i Storebrand?

– Det kan jeg ikke si på stående fot, sier han.

LES OGSÅ: Muslimer blir syke av islamfrykt

Må eie andel av boligen

Ifølge Storebrands halal-låneside kan etisklaan.no tjene penger på følgende vis: Kunden betaler avdrag på boligen, samt et lite beløp knyttet opp mot bruksretten til huset. Det betyr at kunden betaler leie til banken for å bruke bankens andel av boligen.

Leieprisen erstatter den tradisjonelle fortjenesten banken får gjennom renteinntekter på lånet. Da leieprisen er forutsigbar sammenlignet med tradisjonell lånerente, innebærer dette lavere risiko for kunden, skriver de.

LES OGSÅ: – Ble tilbudt penger for å bli muslim

Utfordrer myndighetene. Noen praktiske utfordringer kan imidlertid stikke kjepper i hjulet på prosjektet, ifølge Sættem.

– Vi må finne en god måte å løse utfordringen med at banken trolig må eie en andel av boligen. Et annet spørsmål er om kunden få skattefradrag for deler av lånekostnaden? Hvis ikke kan lånet bli for dyrt, sier Sættem, og legger til:

– Vi håper myndighetene kan være med på en justering av dagens regelverk for å få til et attraktivt, islamsk lån. 

Det får han ikke gehør for.

– Det er ikke aktuelt å endre regelverket for å gi særlige fordeler til religiøse grupper, skriver finansminister Siv Jensen (Frp) i en e-post til Vårt Land.

Publisert: 10. januar 2017
ANNONSE

BILDER

Storebrands halal-låneside, etisklaan.no. Den ble opprettet like før jul, og har allerede fått 50 henvendelser fra potensielle kunder.

Foto: Skjermdump
Vis bildetekst

– Vi håper myndighetene kan være med på en justering av dagens regelverk for å få til et attraktivt, islamsk lån, sier kommunikasjonssjef i Storebrand, Bjørn Erik Sættem.

Foto: Storebrand
Vis bildetekst
Nyhet

«Forutsigbart, rentefritt og etisk». Slik markedsføres islamsk, rentefritt lån på etisklaan.no. Nettsiden ble opprettet før jul og har også en egen Facebook-side. På nettstedet finnes et eget skjema hvor interesserte tilsynelatende kan søke om lån. Per dags dato er det ingen norske banker som offisielt tilbyr denne lånetypen.

Hvem som står bak tjenesten, sier nettsiden lite om. I stedet heter det: «Sammen med en større norsk bank, lanserer vi som de første i Norge boliglån som oppfyller kravene i islam til rentefrihet.» Domenet, som ble opprettet like før jul, eies imidlertid av en av Storebrands forretningsutviklere. Kommunikasjonssjef i Storebrand, Bjørn Erik Sættem, kan bekrefte at siden er et Storebrand-produkt.

LES OGSÅ: Ber norske banker tilby islamske lån

50 interesserte

– Dette er en pilotside for å lodde interessen for et mulig fremtidig produkt, sier Sættem, som ikke var kjent med nettsiden da Vårt Land først kontaktet ham.

– Så det er ikke mulig å ta opp halal-lån i Storebrand i dag?

– Nei, dette er bare i undersøkelsesfasen, sier han.

Nettsiden har, etter at den ble lansert i stillhet før jul, fått spredning på sosiale medier. 50 potensielle kunder har allerede meldt sin interesse for det som kan bli en del av Storebrand-porteføljen, ifølge Sættem.

LES OGSÅ: – Med islamsk bankvesen hadde det ikke blitt noen finanskrise

Hemmelighold

– Vi avventer noen uker til før vi kan fast slå om det er grunnlag nok for å gå videre med å utvikle et slikt lån, sier han. 

– Hvorfor utelater dere Storebrand-navnet på siden?

– Det er en vanlig måte å gjøre det på når man tester nye produkter. Vi vil si minst mulig til konkurrentene, sier Sættem, som avviser at lånesiden bryter med god forretningsskikk

– Alle som har fylt ut kontaktskjemaet på siden vil få svar på videre fremdrift med låneproduktet, lover han. 

LES OGSÅ: Slik kjøper du bolig uten å betale renter

Fulgte råd

Bakgrunnen for Storebrands såkalte markedsundersøkelse er en Civita-rapport som Vårt Land skrev om tidlig i desember. En del muslimer som etterlever forbudet mot renter, ønsker ikke å ta lån i vanlige banker. Uten midler til å kjøpe bolig, ender de på leiemarkedet.

I rapporten, ledet av Torkel Brekke, konkluderer han med at islamske finansprodukter, spesielt huslån, er etterspurt blant muslimer i Norge. Norske banker fikk derfor følgende tips fra Brekke: De bør fortløpende vurdere det forretningsmessige grunnlaget for å tilby islamske finansprodukter, for tallet på muslimer i Norge stiger.

– Hvor stor må interessen være for at Storebrand skal satse på islam-lån, Bjørn Erik Sættem i Storebrand?

– Det kan jeg ikke si på stående fot, sier han.

LES OGSÅ: Muslimer blir syke av islamfrykt

Må eie andel av boligen

Ifølge Storebrands halal-låneside kan etisklaan.no tjene penger på følgende vis: Kunden betaler avdrag på boligen, samt et lite beløp knyttet opp mot bruksretten til huset. Det betyr at kunden betaler leie til banken for å bruke bankens andel av boligen.

Leieprisen erstatter den tradisjonelle fortjenesten banken får gjennom renteinntekter på lånet. Da leieprisen er forutsigbar sammenlignet med tradisjonell lånerente, innebærer dette lavere risiko for kunden, skriver de.

LES OGSÅ: – Ble tilbudt penger for å bli muslim

Utfordrer myndighetene. Noen praktiske utfordringer kan imidlertid stikke kjepper i hjulet på prosjektet, ifølge Sættem.

– Vi må finne en god måte å løse utfordringen med at banken trolig må eie en andel av boligen. Et annet spørsmål er om kunden få skattefradrag for deler av lånekostnaden? Hvis ikke kan lånet bli for dyrt, sier Sættem, og legger til:

– Vi håper myndighetene kan være med på en justering av dagens regelverk for å få til et attraktivt, islamsk lån. 

Det får han ikke gehør for.

– Det er ikke aktuelt å endre regelverket for å gi særlige fordeler til religiøse grupper, skriver finansminister Siv Jensen (Frp) i en e-post til Vårt Land.

Publisert: 10. januar 2017
ANNONSE

Islamsk lån

  • Koranens forbud mot renter er et sentralt punkt i islamsk finans.
  • Dette bygger på tolkningen av det arabiske ordet riba i Koranen. Noen muslimer mener at riba skal oversettes som renter. I så fall forbyr teksten renter generelt.
  • Andre muslimer mener riba ikke betyr renter generelt, men ågerrenter. Med en slik forståelse av tekstene, er det bare urettferdig høye renter som er forbudt ifølge religionen.
  • Fordeling av risiko er også et viktig punkt i islamsk finans. Det oppfattes som umoralsk hvis finansinstitusjoner legger all risiko på kunden.