Norge møter innvandrere med taushet

Dette er funnet i en fersk undersøkelse gjort på vegne av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Nå krever diskriminerings- og likestillingsombud Sunniva Ørstavik at nordmenn tar et oppgjør med seg selv:

– Mange tror at diskriminering bare er noe «the bad apples», de slemme folkene, driver med. Det er det primært ikke. Det meste skjer fordi det er du og jeg som holder på med det, konstaterte hun da undersøkelsen ble lagt frem i går.

Den viste at seks av ti innvandrere opplevde at de ble diskriminert i Norge.

LES OGSÅ: Har opplevd diskriminering på grunn av hijaben

Flest unge

Tallene er en del av den omfattende undersøkelse «Integreringsbarometeret». Undersøkelsen måler innvandreres syn på innvandring og integrering, på andre religioner og innvandrergrupper. Den har vært gjennomført siden 2005 med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) som oppdragsgiver.

Undersøkelsen viste blant annet følgende:

• Personer som ikke er religiøse har mindre sannsynlighet for å oppleve diskriminering enn personer som er svært religiøse.

• Personer på over 60 år har mindre sannsynlighet enn personer under 30 år.

• Menn har større sannsynlighet for å oppleve det enn kvinner.

• Det er flest som har opplevd diskriminering bant innvandrere fra Irak og Somalia (cirka 75 prosent).

• Blant norskfødte barn av innvandrere har seks av ti opplevd å bli diskriminert det siste året.

Helhetsinntrykk er dessuten også at personer med høy utdanning ser ut til å oppleve diskriminering eller urettferdig behandling oftere enn personer med lav utdanning. Dette gjelder i særlig grad for innvandrere fra Somalia.

En mulig forklaring på en slik negativ sammenheng mellom utdanningsnivå og diskriminering er at personer med høy utdanning i større grad havner i situasjoner der de kan oppleve diskriminering, og at de kan ha andre forventninger til å bli behandlet rettferdig.

Følg oss på Facebook og Twitter!

I det stille

Selve diskrimineringen er vanskelig å avsløre. Den skjer nemlig i det stille, viser tallene.

• Rundt halvparten oppgir at de har opplevd diskriminering/urettferdig behandling gjennom å bli ignorert eller bevisst oversett.

• En tilsvarende andel hadde opplevd det gjennom å bli utsatt for fornærmende ord eller nedlatende kommentarer.

• På tredjeplasskommer det å ha fått avslag på en søknad.

– Vi ser at det er langt mindre vanlig å oppgi de mer voldelige formene for diskriminering – dvs. tilrop/trusler, fysisk vold eller hærverk på eiendom/eiendeler, heter det i rapporten.

LES OGSÅ: Mindre positive til flyktninger i egen kommune

«Hårsåre»

Likestillings- og integreringsombud Sunniva Ørstavik var en av dem som var invitert til å kommentere tallene, da de ble lagt frem på et frokostmøte i går.

Ørstavik mente den norske måten å håndtere diskriminering hadde to problemer. Vi diskuterer for det første hvorvidt det overhodet foregår diskriminering i Norge, og vi diskuterer for det andre «hvem som har skylda» hvis noen sier de er blitt urettferdig behandlet.

– Da avvises de med at de er hårsåre, eller at de «handler feil». Det er av samme grunn at kvinner får høre at «du må tåle å få slengt etter deg «jævla hore»» hvis de har stukket hodet frem i offentligheten. Hårsårhetshypotesen tar bort det alvorlige samfunnsproblemet som diskriminering er. Det får det til å handle om «deg» og hvor mye du skal tåle, ikke om oss, sa Ørstavik.

Jubler

Nå konstaterte Ørstavik at det var på tide å legge død diskusjonen:

– Det er trist å måtte si «Yess!» om disse tallene. Men for meg betyr de at vi endelig kan legge bak oss diskusjonen om diskriminering er et problem. Undersøkelsen viser at diskriminering er et svært, og omfattende problem, fastslo hun.

Hun mente det var en «frigjørende tanke at veien til integrering kanskje starter med å bekjempe diskrimineringen.»

– Vi må gjerne forstette med disse barometrene. Men jeg er nå utålmodig med hva vi gjør med det, hva som virker for å stanse diskrimineringen, sa hun.

LES OGSÅ: Vil ikke ha muslimske svigerbarn