Nyheter

Norge forbyr barnetolker

Barn har vært tolker for foreldrene i møte med det offentlige Norge. I verste fall har de måttet formidle alvorlig sykdom.

Bilde 1 av 2

– Særlig når man er dame, er det vanskelig at sønnen din tolker på sykehuset. Kanskje er det ting man ikke vil spørre om, sa Mitra Ettehadolhagh til Drammens Tidende (DT) i 2012.

Sønnen hennes, Rayyan Rezaeitazangi, hadde både tolket brev og oversatt i møter med NAV og sykehus.

– Jeg vil helst slippe, sa 15-åringen den gangen.

LES OGSÅ: Disse barna kan få bli, mens foreldrene kastes ut av Norge

Forbud

Nå er ønsket omsider oppfylt.

Fra 1. juli i år forbys bruk av barn til «tolking eller annen formidling av informasjon mellom offentlige tjenesteytere og personer som ikke har tilstrekkelige språkferdigheter», opplyser Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) i Utrop.

Den nye bestemmelsen i forvaltningsloven ble enstemmig vedtatt i Stortinget og rammer en helt vanlig praksis. DT viste i 2012 til en IMDi-undersøkelse der 21 prosent av de NAV-ansatte sa at de «av og til» eller «ofte» brukte klientens barn som tolk. Hver tredje lege oppga at de «noen ganger» eller «ofte» lot pasientens barn tolke.

– Flere kartlegginger viser at barn brukes som tolk i møter med det offentlige, bekrefter Liv Kolstad Zehouo, leder for Tolkeseksjonen i IMDi, overfor Vårt Land.

– Det kan være når foreldre er hos legen, får besøk av kriminalomsorgen under hjemmesoning eller skal levere en politianmeldelse, sier hun.

LES OGSÅ: Se hva disse krigsbildene av barn gjør med oss

Belastende

Alt i 2010 ba Barneombudet departementet om å forby barnetolker.

– Barneombudet hadde samtaler med barn som var blitt brukt som tolk, og så at det var belastende for dem. Det var eksempler på barn som måtte formidle budskap om alvorlig sykdom til foreldre. Ofte kan barn få tilgang til informasjon de ikke skal ha, og som de ikke skal ha ansvar for å formidle, sier Kolstad Zehouo i IMDi.

Barna har heller ikke modenheten og kompetansen som trengs for å tolke. Det offentlige har ansvaret her, understreker hun.

Men virkeligheten har altså vært en annen.

I nevnte DT-artikkel fortalte faren i familien, Ruhallah Rezaitazangi, om en gang han trengte legehjelp. Da skal sykehuset ha svart at det ville ta to måneder å skaffe en sertifisert tolk. Det skal også ha bedt ham om å skaffe tolken selv.

Sønnen Rayyan måtte bli med inn til legen. En annen gang måtte de bruke Google Translate.

Ressurssterkes velferdsstat

Da Vårt Land i vinter skrev om at en del minoritetsgrupper ikke bruker Familievernets tilbud, var en av årsakene som ble trukket fram at de offentlige tjenestene er de ressurssterkes tjenester.

Særlig folk som er nye i landet vet ikke om dem og hvordan man benytter seg av dem.

– Er forbudet et forsøk på å bøte litt på dette, tror du Kolstad Zehouo?

– For at de offentlige tjenestene skal være tilgjengelige for alle, må det gis god informasjon. Tjenestene og informasjonen må tilpasses så de når alle deler av befolkningen. Siden vi har ulike forutsetninger for å motta og forstå informasjon, er det ofte de mest ressurssterke som vinner fram. Men det vil ikke bare gjelde blant minoriteter. Det offentlige har et ansvar for å tilpasse tjenestene til mangfoldet i befolkningen.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter