Nyheter

– Norge er på kollisjonskurs med kvinnekonvensjonen

SV får støtte fra ekspert: – Norge bør stille strengere krav til trossamfunn som får statsstøtte. Dagens støtteordning er på kollisjonskurs med kvinnekonvensjonen.

Bilde 1 av 2

Saken ble oppdatert 25. juli.

Kraftsalven kommer fra Vibeke Blaker Strand ved Norsk senter for menneskerettigheter.

Førsteamanuensisen uttaler seg i forbindelse med at Sosialistisk Venstreparti fikk Stortinget med på å utrede muligheten for å kutte statsstøtten til trossamfunn som ikke oppfyller grunnleggende krav.

Samtidig er hele tros- og livssynspolitikken oppe til vurdering igjen. Over nyttår kuttes båndene mellom stat og kirke. Kulturministeren vil utrede en ny livssynspolitikk og arbeider med en ny tros- og livssynslov der statsstøtte vil være tema.

Tiden er inne for å vurdere strengere krav til trossamfunn som mottar støtte, mener Strand.

LES MER: Stortinget vil strupe «intolerante» trossamfunn

Sosial kontroll

– Norge har en av verdens rauseste ordninger for støtte til trossamfunn, men stiller nærmest ingen krav. På en del områder mener jeg vi ikke bare kan. men bør stille strengere krav, sier hun.

Dermed får SV kjærkommen støtte for sitt ønske om å gjøre nettopp dét.

Forslaget som skal utredes skal ramme holdninger i dyp strid med menneskerettigheter, samt trossamfunn som hemmer integrering og driver sterk sosial kontroll. Bakteppet er medieoppslag om sosial kontroll av minoritetsjenter. Ønsket om å bruke loven for å bekjempe dette ble møtt med sterk kritikk.

– Det er så mange menneskerettslige problemer ved SVs forslag at en heller bør se på andre tiltak, sa forsker Ingvill Thorson Plesner til Vårt Land 27. juni.

Hun utdypet senere på Verdidebatt-sidene i samme avis.

LES MER: – Juridisk problematisk å fjerne statsstøtte til trossamfunn

Kvinnekonvensjonen

Vibeke Blaker Strand mener på sin side at staten på enkelte områder bryter sine menneskerettslige forpliktelser.

– Særlig FNs kvinnekonvensjon legger føringer som vi ikke har fulgt opp på tros- og livssynsfeltet. Staten har plikt til ikke å sponse praksiser som behandler kvinner og menn ulikt, til å ta skritt for å forhindre diskriminering og kan i noen tilfeller holdes ansvarlig for menneskerettsbrudd i det private, utdyper Strand.

– Bryter Norge kvinnekonvensjonen?

– Jeg mener at en generell ordning med statsstøtte, som gis helt uavhengig av hvordan et trossamfunn forholder seg til likestilling, er på kollisjonskurs med kvinnekonvensjonen.

INGVILL THORSON PLESNER: «Skal minoriteter sponse majoritetens trosutøvelse?»

Krav

Strand foreslår følgende krav:

• Trossamfunnene må opplyse om hvem som forkynner.

• Begge kjønn må være representert i styrende organer.

Hun sier krav må formuleres slik at ikke enkeltreligioner diskrimineres.

Ingvill Thorson Plesner argumenterte derimot med at Norges støtteordning betyr at trossamfunn i utgangspunktet må behandles likt, da Vårt Land spurte henne om SV-forslaget som nå skal utredes. Enkelte av SVs krav vil ramme minoritetsreligioner og kunne være indirekte diskriminerende. Å stoppe sosial kontroll ved hjelp av sanksjoner som i praksis betyr at minoriteter skal finansiere majoritetens religion kan også havne på kant med religionsfriheten.

Siden grunnlov og menneskerettigheter både beskytter mot diskriminering på grunn av religion og for eksempel kjønn, får man en «rettighetskonflikt». I møte med krav av typen SV skisserer mener Plesner at hensynet til vernet mot diskriminering av livssynsminoriteter vil veie tyngst, siden likestilling kan ivaretas på mindre inngripende måter.

Plesner snakket først og fremst om SVs ønske om å bruke loven for å stanse sterk sosial kontroll i trossamfunn.

Innfallsvinkler

Vibeke Blaker Strand mener på sin side at menneskerettighetene på en del områder er så tydelige at det ikke handler om avveining mellom rettigheter. Ett eksempel er nevnte kvinnekonvensjon.

– Er du en outsider i fagmiljøet her?

– Mange i denne diskusjonen ser dette fra trossamfunnenes side og er opptatt av det religiøse kollektivets frihet. Forskningen min handler om statens plikter overfor individet, om forholdet mellom trosfrihet og individvern. Jeg bringer inn et nytt blikk og juridisk materiale. Andre som er opptatt av individets rettigheter vil være enig med meg.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Presisering 25.07: Strands utsagn om at hun er mer opptatt av individets rettigheter mens andre i debatten er mer opptatt av trossamfunns rettigheter, var ikke rettet direkte mot Ingvill Thorson Plesner.

Plesner viser i en e-post til Vårt Land til sin kronikk på Verdidebatt.no:

«Mitt hovedpoeng var vernet mot diskriminering av minoriteter på religiøst grunnlag, altså det individuelle diskrimineringsvernet - og trossamfunns rettigheter på vegne av de individer det representerer. Det er altså ikke snakk om ‘trossamfunnets rettigheter’ vs. individets rettigheter».

I kronikken viser hun også til FNs kvinnekonvensjon pålegger staten å unnlate å støtte private aktører som praktiserer forskjellsbehandling eller på annen måte fremmer stereotype oppfatninger på grunnlag av kjønn. I kronikken konkluderer hun ikke tydelig på hvordan dette eventuelt skal veies opp mot vern av religiøse minoriteter.

Plesner viser i kronikken til Stålsett-utvalgets utredning «Det livssynsåpne samfunn: En helhetlig tros- og livssynspolitikk» som en «god redegjørelse for hvordan en kan begrunne kutt i bevilgninger. Utvalget var for eksempel delt i spørsmålet om «en skulle kunne stille krav om at trossamfunn som mottar offentlig støtte, ikke kan ha regler som utelukker kvinner fra styreverv og andre ledende stillinger».

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter