Nordmenn kutter ut rødt kjøtt

– Kostholdet endrer seg i den retningen man ønsker for å få ned klimagassutslipp, sier Klaus Mittenzwei, forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

Selv om kjøttforbruket har doblet seg siden 1950-tallet, har vi siden 1999 spist litt mindre rødt kjøtt. Målt i kilokalorier har forbruket av kjøtt fra storfe og sau gått ned 0,5 prosent årlig. Fra 2007 har nedgangen vært 1,5 prosent årlig, viser beregninger Nibio har gjort for Vårt Land.

I samme periode har forbruket økt av lyst kjøtt, det vil si svin og fjørfe. Veksten var på 1,6 prosent årlig fra 1999, men avtar og har vært på 0,3 prosent årlig fra 2007. Totalt sett økte kjøttforbruket fram til 2007. Etter 2007 har det gått ned 0,9 prosent årlig, målt i kalorier.

– Men det er ikke sikkert at politiske ønsker eller jordbrukspolitikken skal ta æren for at kjøttforbruket begynner å gå ned, sier Mittenzwei.

Framtiden i våre hender krever som Vårt Land skrev i går, et forbud mot at matbutikker dumper prisene på kjøtt for å lokke kunder, og mener at kjøttforbruket bør ned av både av hensyn til helsa og miljøet.

LES OGSÅ: Frister deg med masse kjøtt

Tilrettelegge

Rema 1000 understreker at norske forbrukere er bevisste på hva de putter i seg.

– I våre butikker ser vi stigende salg av fiskeprodukter, sier Mette Fossum Beyer, som er kommunikasjonsdirektør i Rema 1000.

Hun viser til at salget av fersk fisk økte med 25 prosent i Rema 1000s butikker. Men Fossum Beyer mener Rema 1000 her skiller seg ut, siden nasjonale tall viser en nedgang i forbruket av fisk.

LES OGSÅ: Slik gjør du hagen til et fugleparadis

Fossum Beyer ser den samme tendensen for frukt og grønt. Der har Rema 1000 hatt en vekst på 12 prosent. I markedet generelt er veksten på åtte prosent i snitt.

– God tilrettelegging, lave priser og høy kvalitet tror vi er årsaken til at mange av våre kunder velger å handle sunne varer i våre butikker.

Fossum Beyer svarer ikke direkte på hvordan Rema 1000 ser på et forbud mot dumpingpriser på kjøtt.

– Vi er forberedt på at våre kunder nok vil konsumere mindre kjøtt og mer fisk og grønt. Dette er bra for miljøet og helsa, men vi vil fortsatt selge kjøttdeig og bacon så lenge våre kunder ønsker dette, sier hun.

LES MER: Derfor er kjøtt et problem

Følg oss på Facebook og Twitter!

Snu på tilskudd

Det lavere utslippet av rødt kjøtt har ifølge Nibios beregninger redusert utslippene fra rødt kjøtt med rundt ni prosent siden 1999. Økt forbruk av svin- og fjørfekjøtt har økt utslippene fra lyst kjøtt med 28 prosent. Siden lyst kjøtt gir mindre utslipp, går nedgangen fra rødt kjøtt og oppgangen fra lyst kjøtt opp i opp, ifølge Mittenzwei.

Framtiden i våre hender mener at den statlige støtten til jordbruket må legges om, fordi produksjon av kjøtt og melk får langt mer i støtte enn korn og grønnsaker.

– På 1970-tallet hadde man en tanke om at hver bonde skal få omtrent samme inntekt uavhengig av hvilken produksjon man drev, geografisk sted og bruksstørrelse. Selv om det tillates litt større variasjoner nå, ligger prinsippet fortsatt i bunnen. Skulle tilskuddene baseres på hvilke produksjoner som slipper ut minst klimagasser, ville man premiert korn, frukt og grønnsaker, sier Mittenzwei.

Han mener at det er mulig å øke kornproduksjonen i Norge hvis man ønsker det. På noe av arealet i de beste kornområdene, er det i dag hestehold, ammekyr og golfbaner.

Grønn skattekommisjon foreslo i sin utredning før jul å innføre en klimaavgift på rødt kjøtt og kutte i produksjonsstøtten til storfe og sau.

Mittenzwei tror neppe det kommer klimaavgift eller kutt i produksjonsstøtten nå. Han viser til at mat- og landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) har uttalt at avgift på rødt kjøtt er uaktuelt.

– Frp er ikke så opptatt av klima. Skal en klimaavgift bli noe av, må det komme fra Venstre eller KrF, sier forskeren.