ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Nøden på Oslo S

Snart må du ha råd til en spagetti bolognese for å slappe av på Norges største jernbanestasjon.

ANNONSE
ANNONSE
Nyhet

For to måneder siden skrev jeg en artikkel om fiendtlig arkitektur - altså at man tilpasser benker, parker og andre offentlige steder slik at man holder uønskede mennesker borte. Ofte gjøres det på en måte slik at de fleste av oss ikke merker det:

En skråstilt benk er umulig å sove på for en hjemløs. Pigger på bakken utenfor butikken gjør at det ikke er mulig for en tigger å sitte der. Offentlige sitteplasser blir byttet ut med kafeer som kun de med penger kan benytte seg av.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Artikkelen konkluderte med at dette er på frammarsj i mange land, men at det ikke har kommet til Norge ennå. Det tok én måned før det endret seg. I en artikkel om at bostedsløse sover på Oslo S, som sto i Aftenposten 7. juni (har vært på ferie og ble ikke oppmerksom på den før nå), sier Sefrid Line Jakobsen fra Jernbaneverket det rett ut:

«Det vi nå ser på er muligheten for å sette opp armlener mellom sitteplassene slik at det ikke går an å legge seg ned der.»

Signe Horn i Rom eiendom, som eier Oslo S, går i samme artikkel enda lenger:

«Vår erfaring med Østbanehallen som ligger vegg i vegg, er at det oppstår få uønskede episoder på området når man lar restauranter ha ansvar for plassene på fellesområdene. Derfor mener vi at det vil være hensiktsmessig å vurdere å redusere antall offentlige sitteplasser slik at vi sammen med de ulike restaurantene kan ha en bedre sosial kontroll på området.»

Med andre ord: De som skal kunne sette seg ned og hvile på Norges største jernbanestasjon må ha råd og lyst til å bruke 139 kroner på en spagetti bolognese eller i det minste en kopp svart kaffe til 20 kroner. Det er selvfølgelig prisverdig å ville gjøre Oslo S til et trygt sted å være, men løsningene minner sterkt om det Sigmund Freud kaller fortrengning. Svenske Fredrik Edin har skrevet masteroppgave om fiendtlig arkitektur, og oppsummerer det slik:

«Det handler ikke om å løse sosiale problemer, men å skjule dem.»

LES OGSÅ: Dette er ikke en seng

Publisert: 11. juli 2015
ANNONSE
Nyhet

For to måneder siden skrev jeg en artikkel om fiendtlig arkitektur - altså at man tilpasser benker, parker og andre offentlige steder slik at man holder uønskede mennesker borte. Ofte gjøres det på en måte slik at de fleste av oss ikke merker det:

En skråstilt benk er umulig å sove på for en hjemløs. Pigger på bakken utenfor butikken gjør at det ikke er mulig for en tigger å sitte der. Offentlige sitteplasser blir byttet ut med kafeer som kun de med penger kan benytte seg av.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Artikkelen konkluderte med at dette er på frammarsj i mange land, men at det ikke har kommet til Norge ennå. Det tok én måned før det endret seg. I en artikkel om at bostedsløse sover på Oslo S, som sto i Aftenposten 7. juni (har vært på ferie og ble ikke oppmerksom på den før nå), sier Sefrid Line Jakobsen fra Jernbaneverket det rett ut:

«Det vi nå ser på er muligheten for å sette opp armlener mellom sitteplassene slik at det ikke går an å legge seg ned der.»

Signe Horn i Rom eiendom, som eier Oslo S, går i samme artikkel enda lenger:

«Vår erfaring med Østbanehallen som ligger vegg i vegg, er at det oppstår få uønskede episoder på området når man lar restauranter ha ansvar for plassene på fellesområdene. Derfor mener vi at det vil være hensiktsmessig å vurdere å redusere antall offentlige sitteplasser slik at vi sammen med de ulike restaurantene kan ha en bedre sosial kontroll på området.»

Med andre ord: De som skal kunne sette seg ned og hvile på Norges største jernbanestasjon må ha råd og lyst til å bruke 139 kroner på en spagetti bolognese eller i det minste en kopp svart kaffe til 20 kroner. Det er selvfølgelig prisverdig å ville gjøre Oslo S til et trygt sted å være, men løsningene minner sterkt om det Sigmund Freud kaller fortrengning. Svenske Fredrik Edin har skrevet masteroppgave om fiendtlig arkitektur, og oppsummerer det slik:

«Det handler ikke om å løse sosiale problemer, men å skjule dem.»

LES OGSÅ: Dette er ikke en seng

Publisert: 11. juli 2015
ANNONSE