Ni av ti regner seg som kristne i Kongressen

De øverste amerikanske folkevalgte er ikke som amerikanere flest. En kartlegging av religiøs tilknytning blant de 535 folkevalgte som tirsdag ble tatt i ed for den 115. toårsperioden i Kongressen, viser at de oppgir å være langt mer religiøse enn befolkningen for øvrig.

LES MER: Gud i politikken

Ikke representative

Det er Pew Research Center som har fått representantene til å svare på hvilken religiøs tilknytning de har. Resultatet er oppsiktsvekkende: Bare én representant av de 535 oppgir å ikke være tilknyttet noen religion, nemlig demokraten Kyrsten Sinema fra Arizona.

Dette er i sterk kontrast til befolkningen som helhet, der nesten 23 prosent i en undersøkelse i 2014 oppgav ikke å være tilknyttet noen religion. Det skulle tilsvare at drøyt 120 representanter av de 535 folkevalgte i Representantenes hus og Senatet var ateister, agnostikere eller «ikke noe spesielt».

Ti av representantene – alle er demokrater – svarer «vet ikke» eller vil ikke oppgi noe om religiøs tilhørighet. Selv om man skulle anta at disse er uten religiøs tilknytning, vil altså amerikanere uten religiøs tilknytning bare ha 10 prosent av «normal» representasjon i sin nasjonalforsamling.

LES MER: Kristendommens betydning for Trump-valget

Ligger etter befolkningen

– Politikerne ligger langt etter befolkningen i den tydelige sekulariseringen man ser i USA. Det handler i stor grad om valgbarhet. Undersøkelser viser at dersom en kandidat oppgir å være ateist, så synker oppslutningen drastisk, sier seniorrådgiver Even Gran i Human-Etisk Forbund.

Han gav i fjor ut boken One Nation – Under God!, om religion i amerikansk politikk.

USA har et strengt skille mellom stat og kirke, og grunnloven forbyr staten å særbehandle en religion over en annen. Gran mener likevel det er et demokratisk problem dersom et betydelig antall folkevalgte forstiller seg og oppgir å være troende av valgtaktiske hensyn:

– Det skaper et inntrykk av at religiøs tro står langt sterkere i amerikansk samfunnsliv og politikk enn det er grunnlag for, sier Gran.

LES MER: Hareide dropper kristen-merkelapp

Færre kristne amerikanere

I USA har andelen som regner seg som kristne gått betydelig ned de siste tiårene. Bare fra 2007 til 2014 sank andelen kristne med over åtte prosentpoeng, til 70,6 prosent, altså til sju av til amerikanere.

I Kongressen holder imidlertid de kristne solid stand. Av de 535 folkevalgte regner ni av ti seg som kristne. Dette er nesten på samme nivå som i starten av 1960-tallet. I den 87. Kongressen fra 1961 til 1962 regnet 95 prosent seg som kristne, mot 91 prosent i Kongressen som ble tatt i ed tirsdag.

Av de 293 republikanske representantene i Kongressen er det bare de to jødiske representantene som ikke regner seg som kristne.

LES MER: Toppscore blant hvite kristne

Demokratene mer sammensatt

Demokratene har en mer variert trosmessig sammensetning:

Åtte av ti er kristne, men de teller også 28 jøder, tre buddhister, tre hinduer og to muslimer, samt altså Kyrsten Sinema (40) som er innvalgt fra Arizona siden 2013 og regner seg som ikke-religiøs, selv om hun ble oppdratt som mormoner. Det er for øvrig 13 mormonere i den nye Kongressen, omtrent som andelen i befolkningen.

I demokratenes nominasjonskamp var Bernie Sanders nær ved å vinne. Han har jødisk bakgrunn, men oppfattes som sekulær. Når han ble spurt om gudstro i valgkampen, svarte han vagt om tro på menneskelige verdier og samhold.

LES MER: Må forstå sosialisten Sanders

– Det er interessant at Sanders fikk så høy oppslutning uten å flagge religiøs tro, men han ville trolig fått trøbbel om han hadde erklært seg som ateist. Det å ikke tro på Gud er veldig uglesett i USA. Ikke fordi folk er provosert, men fordi de ikke helt stoler på det moralske kompasset til dem som ikke må stå til ansvar for sine handlinger på dommens dag, sier Even Gran.

LES OGSÅ: De som lurer på hvordan Trump kunne bli valgt, bør studere kristendommens nyere utvikling i USA