Religion

Nå vil Norges Fotballforbund gi rødt kort for religionshets

Fotballspillere som lirer av seg religiøs hets på banen, får fra i år rødt kort på alle nivåer i norsk fotball.

Norges Fotballforbund strammer grepet ytterligere i kampen mot uønskede ytringer på banen. I den største revisjonen av spillereglene siden 1930-tallet har nå religiøs hets blitt konkretisert som grunnlag for utvisning. Det samme gjelder hets av seksuell legning, etnisitet og funksjonsevne. I de eksisterende reglene heter det at «fornærmede, krenkende eller grovt språkbruk og/eller gestikulering» skal utløse rødt kort.

– Når vi nå har kommet med noen konkrete knagger å henge disse formuleringene på, er det fordi vi ønsker å signalisere enda tydeligere at dette er holdninger vi ikke ønsker på vår arena, sier dommersjef Terje Hauge i Norges Fotballforbund (NFF).

LES OGSÅ: Nekter å selge lodd for idrettslag – viser til islam

Sex-spøk

Ifølge ham utspilte et soleklart eksempel på religiøs hets seg i 2009. Fire minutter inn i kampen mellom Sandefjord og Strømsgodset, sendte Sandefjords Admir Rascic laget sitt i ledelse. Det fikk Rascic og lagkamerat Fenan Salcinovic, som begge er muslimer, til å legge seg ned på kne i takknemlighet til Allah. «Mens begge to lå i bønn, med hodet ned og bakenden opp, benyttet lagkompis Espen Nystuen sjansen til å gjøre sex-bevegelser mot Salcinovic rumpe», beskrev Aftenposten hendelsen.

– Uten tvil rødt kort med dagens regler, kommenterer dommersjef Terje Hauge.

###

Sandefjords Admir Rascic og lagkamerat Fenan Salcinovic, som begge er muslimer, jublet ved å legge seg ned på kne i takknemlighet til Allah, etter mål i kamp mot Strømsgodset i 2009. FOTO: Trond Reidar Teigen/NTB Scanpix.

LES OGSÅ: «Slik Jesus ville at fotball skulle spilles»

Ikke bevisste på språkbruk

– Er hets på grunnlag av religion, seksuell legning, etnisitet og funksjonsevne et utbredt problem i norsk fotball?

– Jeg har lest alle utvisningsrapportene for de tre øverste nivåene i norsk toppfotball, og her er det ingen utfordring. I breddefotballen finnes imidlertid en språkbruk som vi ikke kan akseptere, særlig gjelder dette hos ungdom i alderen 16 til 19 år, men også i seniorfotballen, sier Hauge. Han tror krenkelsene først og fremst skyldes ubetenksomhet.

– De fleste som har et grovt språkbruk er ikke er bevisste nok på hva de formidler og hvordan det blir mottatt, sier Hauge. Han har ikke inntrykk av at problemets omfang er større enn før.

LES OGSÅ: KFUM-kameratene fikk bare én sesong i fotballens nest øverste divisjon

Jøder utsatt

I organisasjonen Likestilling, Integrering, Mangfold (LIM) har de ikke fått henvendelser fra fotballspillere som har blitt utsatt for religiøs sjikane.

– Men gjennom mange år på fotballbanen har jeg sett min andel av upassende kommentarer, sier talsperson i LIM, Mahmoud Farahmand. Også han har inntrykk av at dette sjeldent forekommer på høyere nivå i norsk fotball, men at det er et større problem i de lavere divisjonene.

– Den typen religiøshets jeg har sett, har stort sett gått på jøder. Videre har jeg bevitnet hets mot seksuell legning og hudfarge, sier han.

LES OGSÅ: – Ramadan er ikke forenlig med toppfotball

Hetses utenfor banen

I den kristne ungdomsorganisasjonen Kristen Idrettskontakt, KRIK, har de inntrykk av at deres medlemmer stort sett respekteres for sin tro.

– Men det er naturligvis tilfeller der fotballspillere har fått kommentarer. Vår oppfatning er at kommentarer om tro og religion i all hovedsak kommer utenfor spillsituasjonen, skriver generalsekretær Erling Ekroll i KRIK i en e-post til Vårt Land.

At NFF nå konkretiserer hva uønsket språkbruk innebærer, synes forsker Øyvind Kopperud er «helt opplagt». Han er tilknyttet Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) og er selv over middels fotballinteressert.

– Dette burde ha kommet for lenge siden. Vi vet at rasisme og homofobi er noe som i ulik grad er en del av en viss fotball- og supporterkultur, sier han.

LES OGSÅ: Ingebrigt Steen Jensen ber før hver kamp

Nulltoleranse

Hvor utbredt denne type hets faktisk er, spiller ingen rolle, mener Kopperud.

– Det viktigste er at man signaliserer nulltoleranse mot ytringer som er krenkende mot andre. NFF er selvsagt også en del av sivilsamfunnets kamp mot rasisme og homofobi.

Når det gjelder hets mot religion, er den ofte sammenvevd med kritikk mot befolkningsgrupper, ifølge forskeren.

– Det er et utpreget problem i mange land hvor vi henter vår inspirasjon fra, som for eksempel England. Da vil det være naivt å tro at dette ikke er noe problem i Norge, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion