Nyheter

Nå skal de ortodokse redde klimaet

Til tross for mannefall til det 
ortodokse, kirkehistoriske toppmøtet i Kreta forrige uke, endte det med nye retningslinjer for kirken.

Kamp for miljø og menneske­rettigheter skal spille større­ ­rolle, konkluderer Kristeligt Dagblads medarbeider etter­ møtet som ble gjennomført til tross for at blant andre Den ortodokse kirke i Russland meldte avbud i siste liten.

LES OGSÅ: Kirkenes verdensråd hører mest på paven

Ikke siden år 787

Det var første gang på 1.200 år at 
lederne for de ulike retningene­ innen den ortodokse kirke­familien skulle samles. Men til tross for 50 års planlegging valgte flere ortodokse nasjonal­kirker å utebli fra møtet som den økumeniske patriarken av Konstantinopel, Bartholomeus, har vært primus motor for.

Ved møteslutt søndag karak­teriserte Bartholomeus det som hadde skjedd som «et nytt ­kapittel uten sidestykke i den moderne kirkehistorie».

Det har over tid vært maktkamp mellom ledelsen i Den russisk-ortodokse kirke, som er størst og omfatter omlag 100 millioner mennesker, og patriarken av Konstantinopel.

Felles stemme?

Møtet skulle vedta og underskrive seks ­dokumenter om kirkelige forhold, som blant annet skal gjøre det lettere for kirken å fremstå med én felles stemme og samarbeide i en moderne global verden. Deltagerne har blant annet behandlet den ortodokse­ kirkes forhold til resten av kristen­heten og spørsmål om hvordan man kan samarbeide i land hvor det er mange ortodokse innvandrere fra forskjellige kirker.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Fader Johannes Johansen, mangeårig leder i Hellige Nikolai menighet i Norge, uttalte til Vårt Land i forkant av møtet på Kreta, at han trodde noe av det som har skapt negative reaksjoner og avbud fra flere store østeuropeiske ortodokse kirker, er dokumentet om Den ortodokse kirkes misjon i den moderne verden, blant annet om forholdet til andre kirker.

LES OGSÅ: SV vil gjøre Norge sekulært

Dette dokumentet kritiserer global økonomisk ulikhet, diskriminering og den ­moderne sekulære sivilisasjons åndelige­ krise. Det uttrykkes her bekym­ring for samtidens etiske ­dilemmaer innen bioteknologi, menneskehetens overdrevne forbruk og grådige utnyttelse av jordas naturressurser med klimaforandringer til følge.

LES OGSÅ: Kristne organisasjoner skal rydde opp i ukultur etter «Frelst-debatten»

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter