Nå skal nemlig dannelse og verdier få sin plass blant norske elever – på lik linje med Kunnskapsløftets krav om grunnleggende ferdigheter i fag som norsk, engelsk og matte.
– Det er svært gledelig at alle partier samler seg enstemmig bak dette, sier KrFs Anders Tyvand.
Han tok initiativet til et forslag et verdiløft – noe som alle partier fra SV til Frp nå vil stemme for i Stortinget i høst:
«Sikre et verdiløft i skolen gjennom bedre å innlemme formålsparagrafens fellesverdier i alle fag og på alle nivåer i skolen.»
Det skal skje i forbindelse med arbeidet med å fornye læreplanens generelle del og fagfornyelsen.
LES OGSÅ: Klart for niqabforbud i skolen
Verdipolitisk marsjordre
Først kom det såkalte Kunnskapsløftet. Dernest fornyet et bredt stortingsflertall skolens formålsparagrafer i 2008.
Da vedtok Stortinget at skolen skal bygge på noen felles grunnverdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, og verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.
Og nå – snart seks år senere – blir disse i følge Tyvand løftet tydeligere inn i skolestua gjennom formuleringene i en fersk komitéinnstilling. Den handler om oppfølging av Kunnskapsløftet.
– En marsjorde for en sterkere verdiforankring av norsk skole, altså?
– Ja, dette er en marsjordre til regjeringen, om at kunnskapsløftet skal støttes opp av et verdiløft i skolen, svarer Tyvand.
LES OGSÅ: Burkabråk i Frp-regi
På alle plan
Stortingsflertallet fastslår at «etisk refleksjon og sosiale og emosjonelle ferdigheter, må tydeliggjøres i en ny, generell del av læreplanen».
– Viktigheten av skolens formålsparagraf må i sterkere grad løftes frem på alle plan i skolehverdagen, skriver flertallet.
Politikerne samles også bak disse føringene:
• Skolen må bygge opp og videreutvikle en felles kulturell identitet, samtidig som man viser åpenhet og toleranse overfor ulike kulturelle og religiøse grupper og individer.
• Akkurat på samme måte som såkalte grunnleggende ferdigheter inngår i alle fag og forplikter alle lærere, må det nå arbeides med formålsparagrafens fellesverdier: Respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet.
Forpliktelser
– På samme måte som skolen skal gjøre elever dyktigere i matematikk skal elever nå trenes mer verdimessig?
– Ja, lærerne skal også være forpliktet til å formidle verdier til elevene, svarer Tyvand.
Han poengterer at dagens lærere er seg skolens formålsparagraf bevisst. Men når de skal planlegge innholdet i skoledagen, er kompetansemål oftest styrende.
– Skal elever ved karaktersetting nå måles i verdiforståelse?
– Nei, dette skal holdes unna måten elever vurderes på. Men lærerne må vektlegge verdiformidling mer i alle fag.
– Kritikere kan kanskje mistenke KrF for nå å ha drevet frem litt snik-kristning av skolehverdagen?
– Nei, her er det snakk om å følge opp de fellesverdiene i formålsparagrafen, som jo alle partiene stiller seg bak.
LES OGSÅ: Hareide ut mot SVs sekularisme
Anti-nøytralitet
Høyre, Frp, KrF og Senterpartiet benytter i innstillingen anledningen til en aldri så liten markering mot verdinøytralitet:
– Flertallet ønsker ikke at Norge skal være nøytralt med hensyn til sentrale elementer i landets kulturarv, skriver de.
