Nå er det (nesten) rolig på Oase

– Det var så godt å høre på, det var helt fantastisk!

Josefine Refsum (17) bobler over av entusiasme og energi. For noen timer siden var hun på formiddagens bibeltime på TenOase, som er tenåringenes tilbud på sommerstevnet til Oase i Fredrikstad.

– Han sa at vi måtte kaste av oss frykten og ikke være redd for hva andre tenker og tror. Jeg gikk ut derfra med veldig stor frimodighet! stråler hun.

Redd for å danse

Fra en stor scene i en mørk sal talte briten Matt Rogers til hundrevis av norske ungdommer. Rogers ba ungdommene om å ta et oppgjør med det man er redd for og stole på at Gud er med dem.

– Mange av dere er kanskje redd for å danse. Dere tenker kanskje «Hva vil vennene mine tenke?» Gjør det likevel! Kom fram hit og dans! Slipp deg løs, ropte Rogers fra scenen. Like etter stod hundrevis av ungdommer foran scenen og slo seg løs til kraftige rytmer og blinkende lys.

– Jeg blir ofte så overlykkelig i ånden, sier Refsum, ute i sola. Hun er vanligvis ikke en danser, men inne i salen ble hun revet med.

– Jeg startet dagen med å be om at Den hellige ånd måtte virke i meg. Det var så fantastisk at det skjedde, sier hun.

Refsum har vært på Oase mange år på rad. Nå har hun en pause i sola sammen med venninnen Anna Bygge (15), som er her for første gang.

– Det gjorde inntrykk på meg, det han sa om frykten. Jeg tror mange unge fortsatt tenker at de ikke er bra nok, men det hjelper jo å høre noen si at vi må trosse frykten, sier Bygge.

LES MER: Oase: Bevegelsen som ville endre kirken

Josefine Refsum (17) og Anna Bygge (15) synes Oase er helt annerledes enn det de er vant med fra kirken hjemme i Bø i Telemark.  – Den norske kirke gjør Den hellige ånd så liten, sier Refsum. Foto: Kristine Lindebø

Møte med Gud

Jentene kommer fra Bø i Telemark og har bakgrunn i Den norske kirke. De skulle ønske kirka deres var litt mer som Oase.

– Den norske kirke er milt sagt annerledes. Det er et veldig strengt program og jeg føler ikke det er åpning for å virkelig møte Gud.

Hun skulle også ønske kirka turte å snakke mer om Satan.

– Å ikke snakke om Satan er veldig dumt. Det gjør oss naive. Vi må ut å kjempe mot det onde, sier hun.

Mens tenåringene hadde sin bibeltime tidligere på dagen, hørte de voksne Ronda Hughey tale om akkurat dette. Amerikaneren er en av hovedtalerne på årets stevne.

– Vi må være ærlige om hva som skjer i kirka. Det er en mangel på Guds nærvær i Guds folk. Da snakker jeg om det følelsesmessige nærværet, sa Hughey.

Hun mener det er hovedgrunnen til det hun omtaler som en krise i kirka. Selv om det mangler, fortsetter likevel menighetsarbeidet, mener Hughey.

– Vi har lært oss å opptre som kirke, men vi trenger en ny kirke, som ikke er menneskeskapt. En der vi kan kjenne Guds nærvær, sa hun.

Kritikk

Hughey er en av åtte talere på årets Oase-stevne. Bevegelsen har i de senere årene fått kritikk for at talerstolen i større grad har blitt overlatt til utenlandske gjestetalere, blant annet fra Oase-veteran Jens-Petter Jørgensen.

I år er fem av talerne norske. Til sammenlikning var tre av ni talere norske i fjor. Størst kritikk fikk likevel valget av fjorårets omstridte taler Supresa Sithole. Pastoren fra Mosambik hevdet han hadde vekket døde mennesker til live ved Guds hjelp. Borg-biskop Atle Sommerfeldt uttalte i den forbindelse at han frykter Oase-bevegelsen «leder mennesker ut i ørkenen i stedet for inn til kilden». Andre som har vært skeptisk til utviklinga, er blant annet generalsekretær i Normisjon Anne Birgitta 
Langmoen Kvelland.

– Dreiningen de siste årene i retning amerikanske profeter og mer sensasjonsdrevet tilnærming, har ført til at en del, blant annet i Normisjon, har opplevd det mindre naturlig å delta, sa hun til Vårt Land i februar. Samtidig skrøt hun av at Oase har fått mer karismatikk inn i lutherske organisasjoner og kirkesamfunn i Norge.

LES MER: – Jeg er bare et redskap for Gud

Ester Akinyele har et sterkt øyeblikk i «Living Room». Hun er ansvarlig for rommet. – Her kan du bare komme inn og ta imot, sier hun. Foto: Kristine Lindebø

En oase i oasen

Det har stilnet etter fjorårets mediestorm. I et litt avsidesliggende rom er det litt stillere enn på resten av området. Rundt på gulvet ligger seks personer med lukkede øyne, mellom møbler, madrasser og dekorasjon. Fremst i rommet spiller Miriam Godmann gitar og synger.

– Her er Guds nærvær skapt allerede. Du kan komme inn og bare ta imot, sier Ester Akinyele. Hun er ansvarlig for «Living Room», som skal være et hellig rom der folk kan hvile seg eller søke Gud i stillhet.

– Mange som kommer hit sitter bare stille. Noen legger seg ned, noen gråter. Det er interessant å se hvordan folk reagerer på å være her, sier Akinyele.

– Her er det fredelig og godt. En slags oase i oasen. Gud har større mulighet til å nå inn, sier Agnes Thalseth. Hun og mannen Roar Thalseth kommer ut av Living Room med en større ro enn da de gikk inn.

– Tusen takk, så fint dette var, sier en dame og tar Ester Akinyele i hånda på utsiden av rommet.

– Mange kommer for å takke og sier dette er sterkt. Alle trenger det. Vi tar imot Gud på forskjellige måter, sier Akinyele.

LES MER: Hva har Oasebevegelsen betydd for kristenfolket i Norge?