Nyheter

Motbør for norsk fredsavtale

Norges for tiden viktigste fredsarbeid drar ut i tid. Ny voldsbølge i Colombia skaper usikkerhet om fredsforhandlingene.

Sør-Amerikas fjerde største land, med 44 millioner innbyggere, tørster etter fred. Etter 51 år med uløst konflikt mellom myndighetene og den venstreorienterte FARC-geriljaen er rundt 250.000 drept, over fem millioner internt fordrevet og 400.000 har rømt landet.

LES OGSÅ: Etterlyst: Ny norsk fredstriumf

Mye lidelse

– De humanitære konsekvensene er enorme. 90 prosent av de internt fordrevet lever i ekstrem fattigdom. På ­deler av landsbygda, der staten er nesten totalt fraværende, mangler folk både jobbmulig­heter og basistjenester som utdanning og helse, sier generalsekretær Martha Rubiano Skretteberg i Caritas Norge, den katolske kirkens hjelpeorganisasjon.

Skretteberg er født og oppvokst i et konfliktherjet Colombia, og følger utviklingen i sitt tidligere hjemland tett. Etter en ny voldsbølge, der rundt 60 mennesker er drept i kamper mellom regjeringsstyrker og FARC de siste ukene, er hun bekymret.

– Dette setter fredsprosessen i fare. På nyåret trodde 40 prosent av colombianerne på en fredsavtale. Nå er det sunket til 30 prosent. Det positive er at to av tre ønsker at partene skal fortsette å forhandle, sier Skretteberg.

Cuba og Norge

Formelle fredsforhandlinger startet i ­Cubas hovedstad Havana i slutten av 2012, der Norge sammen med Cuba har fått en nøkkelrolle. Men forhandlingene har tatt mye lenger tid enn det året som først ble forespeilet. Etter to og et halvt år står fortsatt to av fem hovedpunkter uløst.

LES OGSÅ: FARC-geriljaen erklærer våpenhvile i Colombia

Ifølge ledere for den norske tilretteleggergruppen, Dag Nylander, er partene fortsatt fullt innstilt på å komme fram til en avtale, tross motbør og ny voldsspiral etter at regjeringsstyrker angrep en FARC-leir der 27 mennesker ble drept 22. mai. Martha Rubiano Skretteberg er ikke like sikker:

– For å lykkes må partene vise større politisk vilje til å stanse aggresjonen. Regjeringen bør nå gjøre som FARC, og innføre våpenhvile. Fredsavtalen må være på plass snarest, og i alle fall i løpet av året, og den må være så god at den makter å bygge bro over de store motsetningene i befolkningens syn på konflikten.

Krevende fred

Skretteberg understreker at en fredsavtale må følges opp med store økonomiske investeringer så folk opplever en fredsgevinst. Hun påpeker at Colombia har et vanskelig utgangspunkt med omfattende fattigdom, ekstremt skjev fordeling og massiv kriminalitet med kidnappinger, rekruttering av barnesoldater og ikke minst en ødeleggende narkotrafikk.

Hun mener Norge får et spesielt ansvar for å sikre levedyktigheten til en fredsavtale:

– Norge har spilt en veldig viktig rolle, og Colombia er for tiden Norges viktigste fredssatsing. Hvis en avtale kommer i havn må Norge forberede seg på en økt og langsiktig økonomisk bistand, og må ta en pådriverrolle så ikke det internasjonale samfunn glemmer Colombia så fort fredsjubelen har lagt seg. Det er Norges rykte som fredsnasjon som står på spill, sier Skretteberg.

LES OGSÅ: Rekordhøyt antall på flukt i eget land

Hun frykter at Colombia ellers­ kan oppleve samme negative utvikling som i to andre norske fredssuksesser, Guatemala og Sør-Sudan. Spesielt viktig mener hun det blir å bygge opp under et livskraftig sivilsamfunn slik at freden kan forankres nedenfra. Dialogen mellom sivilsamfunn og aktørene må styrkes lokalt.

Mye gjenstår

Tre av de fem forhandlingspunktene er avklart: Jordreform og distriktsutbygging, muligheter for politisk deltakelse for FARC, samt bekjempelse av narkohandel som har vært en sentral finansierings­ kilde for geriljabevegelsen.

Fortsatt gjenstår vanskelige punkter om rettsoppgjøret, om rettferdighet og kompensasjon for ofrene, samt om avvæpning og gjennomføring av en endelig fredsavtale med bilateral ­våpenhvile.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Av hensyn til ofrene vil straffe­frihet for overgriperne ikke bli akseptert av en stor del av befolkningen. Her må det finnes kompromisser og alternative straffemekanismer som folk kan forsone seg med. Avtalen må bli slik at alle parter kan leve med den, understreker generalsekretær Martha Rubiano Skretteberg i Caritas Norge.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter