ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Moræus Hanssen frykter kirke for spesielt interesserte

«Den harde kjernen» i kirken skremmer folk bort, mener forfatter Ingeborg Moræus Hanssen. Flekkerøy kirke vil ta i bruk «ny i kirken»-bord.

ANNONSE
ANNONSE

Ingeborg Moræus Hanssen

  • 79 år, bor i Oslo
  • Pensjonist, tidligere kinosjef i hovedstaden, forfatter, engasjert i samfunnsspørsmål rundt kultur og medier, men «fremfor alt om hvorledes mennesker i Den Tredje Alder skal og bør delta i fellesrummet, både i arbeidsliv, organisasjonsliv og politikk», ifølge henne selv.
  • Har skrevet innlegget «Så gjør vi så når til kirke vi går» på sin blogg ingeborgmh.no.
Nyhet

– Nå som Den norske kirke er skilt fra staten, kan man frykte at den blir en kirke som blir dominert av de som har kjent et eierskap til den, sier forfatter Ingeborg Moræus Hanssen, tidligere kinosjef i Oslo og menighetsrådmedlem i Frogner kirke.

– Hverdagskristne, midt-i-uken-kristne og kulturkristne, kan lett kjenne på en følelse av å stå utenfor, sier hun, som nylig tok opp tematikken på bloggen sin. Her skriver hun at hun er redd for en norsk kirke for spesielt interesserte, og sender et stikk i siden til menighetens «harde kjerne»:

«Når jeg går til en gudstjeneste i en annen norsk by, i et annet sokn blir jeg ofte møtt med ‘Du er ikke en av oss, du’-blikket. Vel, slik er det i ulike miljøer og foreninger hvor man slenger innom. Man merker fort at noen har eierskap til fellesskapet. Faste plasser i kirkebenken og for ikke å snakke om i kirkestuen ved kaffen etter høymessen. Firkantede bord og småfrossen vennlighet», skriver hun i innlegget.

Hils på nye

I Flekkerøy kirke i Kristiansand kjenner de godt til problematikken som Moræus Hanssen løfter frem. I deres handlingsplan for 2017 har de derfor lansert et såkalt «ny i kirken»-bord for å inkludere de som står utenfor fellesskapet deres.

– Tanken er å ha et tydelig markert bord under kirkekaffen hvor det sitter folk i menigheten klare for ivareta nye som kommer til oss, både i form av å bli kjent med dem og for å gi dem gi informasjon om kirkens tilbud, sier sokneprest Håkon Borgenvik i Flekkerøy kirke.

– Det kan ikke virke mot sin hensikt, altså at nye føler seg enda mer «på utsiden»?

– Det er absolutt et poeng. Det viktigste er selvfølgelig at menigheten er bevisst på å være inkluderende i alle sammenhenger hos oss. Hils for eksempel på dem som kommer hit og som du ikke har sett før.

LES OGSÅ: Frykter utvanning av trosstøtten som følge av nye «papirkirker»

Ekskluderende koder

Et noe mer diskret tiltak har menigheten fra før med det de kaller Kirketorget.

– Dette er en seksjon i tilknytning til kirkekaffen, hvor det alltid står en representant fra menighetsrådet for å gi informasjon om menighetens tilbud. Dit kan nye gå uten å være veldig synlig, sier Borgenvik.

At man lett kan bli for opptatt av «den indre kretsen» i menigheten er også inntrykket til Sofie Braut, medlem i Stavanger bispedømmeråd.

– Jeg tror dette er litt allment for de fleste fellesskap hvor man samles over tid. Det utvikles felles koder som kan virke ekskluderende, sier hun.

Inkluderende gudstjeneste

Men for kirken påhviler det et spesielt ansvar for å være inkluderende, mener Braut, som samtidig tar menighetens «indre kjerne» i forsvar:

– Uten de «spesielt interesserte» er det jo faktisk ikke noe fellesskap for folk å komme til, så de må ikke komme helt i miskreditt.

Også selve gudstjenesten kan virke ekskluderende på kirkefremmede. I Borg bispedømme gjorde de i fjor en undersøkelse av befolkningen i Borg. Litt over 40 prosent sier at de har vært i en gudstjeneste siste år. Av dem oppgir 15 prosent at de ikke opplever gudstjenesten som inkluderende.

– Det er en utfordring, og jeg deler bekymringen om at vi noen steder kan se en utvikling hvor Den norske kirke kan bli en foreningskirke. Det er en viktig oppgave å arbeide for at mennesker skal føle seg inkludert, sier biskop i Borg, Atle Sommerfeldt.

LES OGSÅ: Tittelstrid i Den norske kirke

Invitere dåp

– Hvilke tiltak har dere satt i gang i etterkant av undersøkelsen?

– Vi arbeider med å lage strategier for medlemskommunikasjon, samt styrke synligheten i lokalsamfunnet. Vi har særlig lagt vekt på å invitere mennesker for å bringe barna til dåp. Det samme gjør vi når det gjelder ekteskapsinngåelse. For eksempel kan folk få kirkelig vigsel også utenfor kirkerommet på steder som betyr noe for dem, sier han.

Hele tiden jobber de dessuten med gudstjenesteformen, samt legge til rette for mennesker med funksjonshemninger. De sosiale rammene rundt kirkekaffen mener også biskopen at det er nødvendig å være bevisste på:

– Det er grunn til å spørre om kirkekaffen er med på gjøre terskelen til fellesskapet høyere. For det kan kommunisere at du er nødt til å være venn med de menneskene som er der, eller du må tilhøre samme sosiale gruppen, sier Sommerfeldt.

LES OGSÅ: Ekteparet er «kirkeløse» etter 80 år i Den norske kirke

– Gjør noe

Ingeborg Moræus Hanssen mener det hviler et ansvar på alle som er knyttet til Den norske kirke for at kirken skal bestå.

– De fleste av oss oppsøker kirken kun når det passer oss, om det så er til jul, ved bryllup, dåp eller begravelse. Vi har dessuten fått en privatpraktiserende kristentro – hvor vi heller søker Vårherre i vår egen stue eller i naturen, fremfor kirken, sier hun.

Oppsøk kirken også for søndagsgudstjenester, oppfordrer hun. Hun ber dessuten «den enkelte av oss» om å spørre seg selv: Hva gjør du for kirken?

– Hva gjør du selv for kirken?

– Jeg går trofast til kirke, jeg skriver, jeg mener, og har referanser til kirke og gudstro, sier hun.

ANNONSE
Nyhet

– Nå som Den norske kirke er skilt fra staten, kan man frykte at den blir en kirke som blir dominert av de som har kjent et eierskap til den, sier forfatter Ingeborg Moræus Hanssen, tidligere kinosjef i Oslo og menighetsrådmedlem i Frogner kirke.

– Hverdagskristne, midt-i-uken-kristne og kulturkristne, kan lett kjenne på en følelse av å stå utenfor, sier hun, som nylig tok opp tematikken på bloggen sin. Her skriver hun at hun er redd for en norsk kirke for spesielt interesserte, og sender et stikk i siden til menighetens «harde kjerne»:

«Når jeg går til en gudstjeneste i en annen norsk by, i et annet sokn blir jeg ofte møtt med ‘Du er ikke en av oss, du’-blikket. Vel, slik er det i ulike miljøer og foreninger hvor man slenger innom. Man merker fort at noen har eierskap til fellesskapet. Faste plasser i kirkebenken og for ikke å snakke om i kirkestuen ved kaffen etter høymessen. Firkantede bord og småfrossen vennlighet», skriver hun i innlegget.

Hils på nye

I Flekkerøy kirke i Kristiansand kjenner de godt til problematikken som Moræus Hanssen løfter frem. I deres handlingsplan for 2017 har de derfor lansert et såkalt «ny i kirken»-bord for å inkludere de som står utenfor fellesskapet deres.

– Tanken er å ha et tydelig markert bord under kirkekaffen hvor det sitter folk i menigheten klare for ivareta nye som kommer til oss, både i form av å bli kjent med dem og for å gi dem gi informasjon om kirkens tilbud, sier sokneprest Håkon Borgenvik i Flekkerøy kirke.

– Det kan ikke virke mot sin hensikt, altså at nye føler seg enda mer «på utsiden»?

– Det er absolutt et poeng. Det viktigste er selvfølgelig at menigheten er bevisst på å være inkluderende i alle sammenhenger hos oss. Hils for eksempel på dem som kommer hit og som du ikke har sett før.

LES OGSÅ: Frykter utvanning av trosstøtten som følge av nye «papirkirker»

Ekskluderende koder

Et noe mer diskret tiltak har menigheten fra før med det de kaller Kirketorget.

– Dette er en seksjon i tilknytning til kirkekaffen, hvor det alltid står en representant fra menighetsrådet for å gi informasjon om menighetens tilbud. Dit kan nye gå uten å være veldig synlig, sier Borgenvik.

At man lett kan bli for opptatt av «den indre kretsen» i menigheten er også inntrykket til Sofie Braut, medlem i Stavanger bispedømmeråd.

– Jeg tror dette er litt allment for de fleste fellesskap hvor man samles over tid. Det utvikles felles koder som kan virke ekskluderende, sier hun.

Inkluderende gudstjeneste

Men for kirken påhviler det et spesielt ansvar for å være inkluderende, mener Braut, som samtidig tar menighetens «indre kjerne» i forsvar:

– Uten de «spesielt interesserte» er det jo faktisk ikke noe fellesskap for folk å komme til, så de må ikke komme helt i miskreditt.

Også selve gudstjenesten kan virke ekskluderende på kirkefremmede. I Borg bispedømme gjorde de i fjor en undersøkelse av befolkningen i Borg. Litt over 40 prosent sier at de har vært i en gudstjeneste siste år. Av dem oppgir 15 prosent at de ikke opplever gudstjenesten som inkluderende.

– Det er en utfordring, og jeg deler bekymringen om at vi noen steder kan se en utvikling hvor Den norske kirke kan bli en foreningskirke. Det er en viktig oppgave å arbeide for at mennesker skal føle seg inkludert, sier biskop i Borg, Atle Sommerfeldt.

LES OGSÅ: Tittelstrid i Den norske kirke

Invitere dåp

– Hvilke tiltak har dere satt i gang i etterkant av undersøkelsen?

– Vi arbeider med å lage strategier for medlemskommunikasjon, samt styrke synligheten i lokalsamfunnet. Vi har særlig lagt vekt på å invitere mennesker for å bringe barna til dåp. Det samme gjør vi når det gjelder ekteskapsinngåelse. For eksempel kan folk få kirkelig vigsel også utenfor kirkerommet på steder som betyr noe for dem, sier han.

Hele tiden jobber de dessuten med gudstjenesteformen, samt legge til rette for mennesker med funksjonshemninger. De sosiale rammene rundt kirkekaffen mener også biskopen at det er nødvendig å være bevisste på:

– Det er grunn til å spørre om kirkekaffen er med på gjøre terskelen til fellesskapet høyere. For det kan kommunisere at du er nødt til å være venn med de menneskene som er der, eller du må tilhøre samme sosiale gruppen, sier Sommerfeldt.

LES OGSÅ: Ekteparet er «kirkeløse» etter 80 år i Den norske kirke

– Gjør noe

Ingeborg Moræus Hanssen mener det hviler et ansvar på alle som er knyttet til Den norske kirke for at kirken skal bestå.

– De fleste av oss oppsøker kirken kun når det passer oss, om det så er til jul, ved bryllup, dåp eller begravelse. Vi har dessuten fått en privatpraktiserende kristentro – hvor vi heller søker Vårherre i vår egen stue eller i naturen, fremfor kirken, sier hun.

Oppsøk kirken også for søndagsgudstjenester, oppfordrer hun. Hun ber dessuten «den enkelte av oss» om å spørre seg selv: Hva gjør du for kirken?

– Hva gjør du selv for kirken?

– Jeg går trofast til kirke, jeg skriver, jeg mener, og har referanser til kirke og gudstro, sier hun.

ANNONSE

Ingeborg Moræus Hanssen

  • 79 år, bor i Oslo
  • Pensjonist, tidligere kinosjef i hovedstaden, forfatter, engasjert i samfunnsspørsmål rundt kultur og medier, men «fremfor alt om hvorledes mennesker i Den Tredje Alder skal og bør delta i fellesrummet, både i arbeidsliv, organisasjonsliv og politikk», ifølge henne selv.
  • Har skrevet innlegget «Så gjør vi så når til kirke vi går» på sin blogg ingeborgmh.no.